Fokus på vekst

I forhold til mulige scenarioer for framskrivning som tyder på et synkende folketall i Finnmark er Amy Brox Webber tydelig.

– Når det gjelder disse framskrivningene så er det jeg er aller mest redd for det er at vi får inn en rekke politikere som ser på framskrivningene og som tilpasser politikken til det. De negative framskrivningene må ikke få bli selvoppfyllende profetier, sier Amy Brox Webber.

–Det vi vet er at skal du få lokalsamfunn til å bestå, når man har sånne framskrivinger, så må man skyte inn vitamininnsprøytningene før man er der. I Sør-Varanger ser vi jo det, sier Brox Webber.

– Vi har jo Neiden. Skolen er nedlagt. Det skal ganske mye til for at man skal klare å reetablere et levende samfunn, med alle de tjenestetilbudene som skal til, når skolen allerede er nedlagt. Det betyr ikke at ikke Neiden har mye å tilby, men hadde det vært politisk vilje til å satse på Neiden på et tidligere tidspunkt, hadde kanskje befolkningstallet og tjenestetilbudet vært annerledes i dag. Så har vi Pasvik og Bugøynes. Der er det fortsatt helsetjenestetilbud. Det er skole og butikk. Det er liksom alt som skal til for å opprettholde lokalsamfunnet. Men da må man sørge for å gi det som skal til, mens man fortsatt har skole og helsesenter. Det har vi jo muligheten til å prioritere, sier Amy Brox Webber. Hun forteller at SV har jobbet hardt for å sikre infrastruktur og nasjonale midler til både Bugøynes og Pasvik.

SV i vinden

Selv om de nasjonale målingene for Høyre over tid har vært gode, frykter ikke Brox Webber, som er fylkesleder i SV, noen høyrebølge i Finnmark.

–Skal vi sikre bosetting og likeverdig tjenestetilbud i hele Finnmark er det verste vi kan utsette oss for sentralisering, privatisering og frislipp av kapitalkreftene. Når Høyre mener det er en god idé å kutte 100 millioner til fylkeskommune, mener SV at vi heller må øke rammeoverføringen i stedet, sier Amy Brox Webber.

– Det handler om en anerkjennelse av at det koster mer per hode å sikre en god oppvekst og velferd i områder med tynn befolkning og store avstander. Et godt eksempel ser vi i skolen hvor vanskeligheter med å fylle klasserommene gjør at vi stadig har kutt-spøkelset hengende over oss, mener fylkeslederen i Finnmark SV, som bor i Pasvik.

– Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet ser etter mitt syn ut til å være preget av en viss regjeringsslitasje, og det gjør valget spennende. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg mener en sterk venstreside med et betydelig SV vil være avgjørende for Finnmark. De siste to årene har SV fått en rekke viktige gjennomslag for å utjevne sosiale forskjeller, hevder Amy Brox Webber.

Fylkeslederen i Finnmark SV mener det er SV som er garantisten mot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester.

– Det handler om at det er de ansatte som allerede ligger nederst på lønnsstigen som betaler prisen for at eiere skal ta ut profitt på velferd. Vi vil ha et Finnmark hvor naturressursene kommer lokalbefolkningen til gode, og hvor vi har likeverdig tilgang på et offentlig tjenestetilbud i hele fylket. Det krever regulering, ikke frislipp, mener Amy Brox Webber.

Tror på Finnmark fylke

Som fylkesleder i Finnmark SV er Amy Brox Webber svært fornøyd med at Finnmark skal gjenoppstå som eget selvstendig fylke.

– For det første har SV kjempet for at vi skal være våres eget fylke. Det handler jo ikke om at vi er veldig uenige i den politikken som blir ført i Troms eller at vi på en måte ikke ser et større bilde, men det handler om representasjon. Og det har vi jo sett i Fylkestinget nå at det har vært svakere representasjon enn vi tenker det kan være om man snevrer det geografiske området man skal dekke litt mer inn, sier Brox Webber.

– Jeg tror at det som skiller Finnmark fra en del andre fylker er jo at vi er satt sammen av et ganske stort areal med ganske tynn befolkning og kommunene ligger ganske avgrenset fra hverandre. Det betyr jo at du kan jo ikke på en måte si distriktet Finnmark. Du må se hva som skiller Gamvik og Alta for eksempel. Det kan være helt forskjellige ting. Porsanger vektlegger andre ting enn det Hammerfest gjør ikke sant. For vi har kommuner som ligger såpass fraskilt fra hverandre som livnærer seg på forskjellig vis, understreker fylkeslederen i Finnmark SV.

– Det betyr at du kan ikke si at kysten er representert hvis du har en representant fra et av de lokalsamfunnene. Og sånn vil det jo være i Finnmark også, men du fikk jo en helt en annen dimensjon når du har et sånt enormt fylke som det Troms og Finnmark sammen er, forteller Amy Brox Webber.

– Så det er det ene aspektet jeg gleder meg til å få gjort noe med. Og så er det jo med styreform. For nå gikk vi jo fra formannskapsmodell til parlamentarisk styre når vi gikk inn sammen med Troms, og Troms har vel hatt det før, men for vår del har vi jo følt at den styreformen, med at du har fylkesrådet som forbereder saker og velger mye mer kanskje ikke hemmelighold, men men mye mindre transparente prosesser har gjort at det er vanskelig å nå inn fra Finnmark. sier Amy Brox Webber.

– Vi tenker jo at politikken må komme fra lokallagene, nedenfra og opp. Det blir vanskeligere med parlamentarisk styre, enn det gjør med formannskapsmodellen. Derfor så er det en av de viktige sakene, forteller fylkeslederen i SV.

Viktig at det bor folk i Finnmark

– Som fylkesleder i Finnmark SV så sitter jeg jo i SVs sitt landsstyre og det er klart at veldig mange av de sakene som er viktige for å sikre beredskap i Finnmark er jo saker som blir bestemt på nasjonalt nivå og der er jo min rolle i landsstyret til SV viktig. Spesielt fordi SV er i den posisjonen som SV er i opp mot regjeringen i denne perioden. Og det er klart at nå har jo minister etter minister og statsråd etter statsråd og snakket om at det er viktig at det bor folk i Finnmark. Og folk i Finnmark er jo ganske klare på hva som skal til for at folk skal fortsette å bo her, sier Brox Webber.

–Det er noen ting som bestemmes på fylkesnivå, for eksempel hvilke tilbud man har på videregående skoler. Og hvordan man skal gjøre en fordeling for å sikre at det er et likeverdig tilbud, men så må vi også ha dette tilbudet som er for kommuner som ikke har videregående skole i nærheten, forteller Amy Brox Webber.

– Dette tror jeg er en dimensjon som ofte forsvinner. Hvilken rolle videregående skoler spiller i lokalsamfunn. Jeg er vokst opp i Stavanger, gikk yrkesfag selv, kjøttfag og vi hadde selvfølgelig et samarbeid for å få inn nok skrotter for partering og sånn, men vi spilte ikke en sånn avgjørende rolle for lokalt næringsliv, for å kunne tilby velferdstjenester som det den videregående skole gjør her i Finnmark. Her tenker jeg det er veldig forskjell på partiene. En av SVs viktige roller der er å ta innover seg at skal man ha et likeverdig tilbud så er de modellene vi har, de er sånn at det må komme midler. Altså rammeoverføringer fra sentralt, fordi vi er så tynt befolket. Vi klarer ikke å fylle opp plasser. vi klarer ikke å gjøre det på en økonomisk mest effektiv måte. Derfor må det komme midler. Og SV er jo absolutt et parti som anerkjenner det i sine alternative statsbudsjetter, sier Amy Brox Webber.

Gjennomslag for Sør-Varanger

– Det jeg ser er jo at vi har fått en del direkte gjennomslag i den situasjonen vi har vært i forhold til regjeringen. Med eksempelvis Pikene på broen, overføringen der. Samovarteateret, den økningen som de fikk over statsbudsjettet sist. Bassenget her på folkehøgskolen i Pasvik. En del slike stedlige tilbud på desentralisert utdanning, eller campus og det er jo fordi vi har disse kanalene inn til SVs ledelse, stortingsgruppa og de fra partiet som forhandler med Regjeringen, sier Webber.

– Det er viktig å få en stor SV-gruppe inn på Fylkestinget fordi vi kan gjøre et grundig arbeid og få gjennomslag i saker der Fylkestinget bestemmer. Selv om det ikke er så mange områder Fylkestinget råder over. Derfor er det viktig for oss å ha sterke lokallag og ha den posisjonen inn til SV sentralt. forteller fylkeslederen i SV.

– Det å gå på noen av argumentene fra høyresiden er litt historieløst i Finnmark. Jeg skjønner at mange går på de innleggene og utsagnene fra Nordkalottfolket, fordi at det ofte høres som at her skal man ha likeverd for alle. Og det høres jo greit ut. Men det jeg er litt bekymret for er jo hvis man for eksempel får en sånn veldig sterk bølge av folk som melder seg inn i samemanntallet for eksempel for å være motstemme til det som har vært Sametinget, og det Sametinget har representert, så tror jeg det kan bli en utfordring for det Sametinget skal være og det Sametinget ble etablert for, forklarer Amy Brox Webber.

– For Sametinget er jo ikke Stortinget 2. Det er en råds instans ikke sant. Og bør jo, det er utrolig vanskelig å formulere seg i dette landskapet uten at man kan bli tatt til inntekt for det ene eller det andre, men aller er jo mennesker og det er ikke sikkert at alle mennesker har behov for en særskilt tilrettelegging for å være menneske. Men en del av bakgrunnen for etableringen av Sametinget. For at man har gitt noen særrettigheter, at man har implementert ILO-konvensjonen, at vi har gjort en del grep for å revitalisere språk, sier fylkeslederen i SV.

– Alle disse tingene handler jo om på en måte å gjenopprette noe etter en urett som er begått. Og det forsvinner på en måte i debatten, føler jeg ofte. Fordi det er veldig fort gjort å si at “men jeg er jo også same”, men det er jo enten næringen eller særpreget eller kulturidentiteten som er det man på en måte har gått inn for å revitalisere eller verne om. Det er snakk om å rette opp i overgrep utført av den norske stat, ikke sant? Det er ikke det å i utgangspunktet bo et sted. Og det mener jeg forsvinner litt. Og så er jeg jo helt enig eller forstår at det er frustrerende i en del byggesaker eller plansaker som går og går, og ikke kommer videre. Og jeg skjønner at det på en måte får frontene til å stå i mot hverandre, erkjenner Amy Brox Webber. Det er jo derfor vi må sørge for gode, åpne og ryddige prosesser. Det at Sør-Varanger kommune vedtok et positivt prinsipielt standpunkt til mulig vindkraftutbygging kun på bakgrunn av en henvendelse fra Varanger Kraft, mener jeg er eksempel på det motsatte.

Tror på grundige prosesser

– Men der kan altså faktisk både politikerne og forvaltningen gjøre en jobb for at man skal ha grundige prosesser. Jeg tror de gangene det blir ordentlig konflikt, for eksempel i Fosen-saken. Det er jo ikke det at man har satset på den formen for fornybar energi. Det er jo det at man ikke har gjort et godt nok arbeid. Vi hadde jo i kommunestyret i Sør-Varanger oppe en sånn prinsipiell vurdering av om vi ville ha vindkraft eller ikke. Jeg mener jo at skal man gjøre en prinsipiell vurdering av det, så bør man ha fått informasjon fra andre enn bare utbygger. Da bør de som er rettighetshavere i området få lov til å si sin mening. Eller belyst saken før man gjør en prinsipiell vurdering. Har man sagt ja, så skal det ganske mye til for at man sier saksmessig nei. I sånne typer saker opplever jeg at Nordkalottfolket ofte kan fremstille ting på en veldig sånn allmenngyldig måte, men så ligger det ofte noen dimensjoner i den konkrete politikken som rammer samisk tradisjonsnæring og muligheten for samisk kultur- og identitetsutøvelse negativt, sier Brox Webber.

Som medlem av Forsvarskommisjonen har Amy Webber også vært opptatt av mer bosetting og mindre pendling til Sør-Varanger.

– Når vi har reist rundt med kommisjonen så har jeg spurt om hva som skal til for at folk skal slå seg ned og bo her. Det er et svar som alltid kommer, og det er at det må være jobb til medfølger. Der mener jeg det bør gå ut mer informasjon. Fordi vi har så mange vakante stillinger i Sør-Varanger i alle sektorer, på alle utdanningsnivå. Så det er ikke jobbtilbud som mangler. Jeg tror et av problemene er boliger. Det gjelder for eksempel for Forsvaret, sier Amy Brox Webber.

– Vi må få en boligpolitikk i forsvarssammenheng som er god. Det er masse, både eiendom, bygg og anlegg som er så nedslitt. Og det er et så stort etterslep på eiendom, bygg og anlegg. Man får ikke folk til å bo i rønner. Man får ikke familien med. Det tenker jeg er en av de bra tingene som vi i Forsvarskommisjonen har foreslått. At man faktisk gjør noe for å ta igjen det enorme etterslepet. Det er en av tingene som gjør at jeg mener det er nødvendig å gi et løft på Forsvarsbudsjettet. Jeg mener man må sikre at man får en balanse mellom investeringer og drift, så man må sørge for at man klarer å drifte det. Det handler rett og slett om å satse på folka i Forsvaret, mener Brox Webber.

– Det at vi er geografisk plassert her oppe mot nord-øst, og den sikkerhetspolitiske situasjonen er som den er, mener jeg gjør det ekstra viktig at tenker over hva det betyr for oss å sikre lav spenning og stor grad av selvforsyning. Det som ble veldig tydelig for meg i arbeidet med Forsvarskommisjonens rapport, var at vi har andre forutsetninger når det kommer til disse to områdene, og ikke minst at vi rammes ulikt om det skjærer seg, forklarer fylkeslederen for Finnmark SV.

– Det aller viktigste sett fra min side i nye Finnmark er at vi sikrer et likeverdig tilbud rundt omkring i kommunene Finnmark på de områdene fylkeskommunen har ansvaret for. Og så mener jeg det er helt avgjørende at man bruker alle de mulighetene man har, de kanalene man har der beslutninger tas om hva som skal være rammene for Finnmark. Her er det forskjell på partiene nasjonalt. Jeg mener at istedenfor å kutte til fylkeskommunen, slik borgerlig side vil, så mener jeg at vi må gi økte rammeoverføringer til Finnmark, slik SV vil. Det handler ikke om at resten av landet skal finansiere Finnmark, det handler om et felles ansvar for velferd og suverenitetshevdelse, sier Amy Brox Webber avslutningsvis.