De tre kvinnelige førstekandidatene i årets lokalvalgkamp møtte opp på kontoret til LO i Sør-Varanger. De hadde lest gjennom ordførerløftet, og funnet ut at de kunne støtte punktene på listen. Guro Brandshaug (Ap), Elin Mathisen (SV) og Marthe Johanna Kjølås (R) var enige med fagbevegelsens politiske linje.
Finnmarks "Arendalsuke": Møttes på valen
Mye bra
Det hadde vært et mål for LO å samle partiene som var enige i deres retningsvalg. Utgangspunktet for ordførerløftet er å overholde hovedavtalens bestemmelser. Dette gjelder rettigheter og plikter arbeidslivets parter har overfor hverandre, bestemmelser som skal sikre samhandling og gode prosesser mellom partene.
Ordførerløftet startet for fire år siden, og har vært et verktøy for oppfølging og videreutvikling av medlemsdemokratiet i LO. Det dreier seg om reelle problemstillinger som fagbevegelsens medlemmer og tillitsvalgte står overfor i hverdagen. Sekretær i LO i Sør-Varanger og leder i Fagforbundet i Sør-Varanger, Torbjørn Brox Webber, omtaler det som politikk fra bunnen og opp.
På listen LO har forberedt står punkter om retten til heltid, ufrivillig deltid og om alderstilpasset boligpolitikk. De hadde et tilsvarende opplegg i fjor, og var tilfreds med oppfølgingen i ettertid. Leder av LO i Sør-Varanger, Henning Bråten, mente regjeringen hadde tatt om midlertidigheten. Han var glad for den gode dialogen mellom fagbevegelsen og partiene på venstresiden.
– Mye av det forrige løftet er allerede fulgt opp, mente han.
Mye gjenstår
Regjeringen hadde imidlertid ikke kommet langt nok på boligpolitikk. På boligfeltet, ville både LO og førstekandidatene at kommunen skulle ta kontroll over sin egen boligutvikling. Ett av punktene her, var en alderstilpasset leie-til-eie-ordning. De ville også sørge for at helsetilbud som ikke er lovpålagt likevel ivaretas. Her pekte Brox-Webber spesielt på lavterskel tilbud for psykisk helse.
– Dette er nødvendige tjenester, som ikke er lovpålagt, påpekte han.
Hvis kommunen skjærer ned for mye, mente de fremmøtte at man risikerte å spare seg til fant. Tjenester som ikke er lovpålagte kan være nødvendige for at folk overlever. Konsekvensen av å konkurranseutsette tjenester, var også noe både fagbevegelsen og førstekandidatene fryktet. Bråten og Brox-Webber trodde det var motstanden mot konkurranseutsetting som var vanskeligst å svelge for dem som ikke ville skrive under.
Felles for både privatisering og juridifisering, mente de var en avpolitisering av velferden. Dette, samt den underliggende nyliberalismen, ville de ta et oppgjør med. Verken LO-lederne eller venstrepartiene ville ha et samfunn der man fungerer som kunder heller enn samfunnsborgere med rettigheter.