Begrepet næringslivsvennlig politikk er i vinden, og det er vel og bra, men hvilken del av næringslivet skal vi prioritere, og når?

Det har vært heftige debatter rundt tilrettelegging for det neste industrieventyret her i kommunen som hittil har latt vente på seg. Og ja, det er viktige ting å ta tak i slik at vi er forberedt når den tid kommer. Langsiktig planlegging -> For framtiden.

Men det eksisterende næringslivet i vår kommune består av mye mer, og noe helt annet enn de store tunge selskapene som kan danne langsiktige ringer i vannet.

Alle store selskap har startet en plass, og ethvert nystartet/ungt selskap skal igjennom uendelig mange forseringer for å få et godt fundament. Også for de selskapene som er veletablerte er det en kontinuerlig utfordring å bevare det som til enhver tid er bygget opp. Disse utfordringene dreier seg om tilgangen på arbeidskraft, kompetanse, kapital, konkurranse, innkjøpspriser, kundemarkedet, renter, m.m. Dette er dynamiske krefter som krever mye av den enkelte bedrift for å overleve og bidrar til at det er utfordrende å drive forretning.

Dette leder meg inn på en annen betydning av begrepet «næringslivsvennlig» jeg skulle ønske ble vektlagt i større grad her i SVK. «Næringslivsvennlig» blir ofte benyttet rundt framtidige næringsarealer og etableringer, men vi må ikke glemme det viktige næringslivet vi allerede har. Bevaring av eksisterende næringsliv er vel så viktig for utvikling og vekst for allerede etablerte selskaper. Det er de eksisterende selskapene som kan tilby kommunen de raskeste positive resultatene dersom forholdene legges til rette for det.

Så til kjernen i mitt innlegg med ett konkret eksempel på for dårlig ivaretakelse av eksisterende næringsliv;

SVK har for kort tid siden utlyst et anbud om innleie av anleggsmaskiner og personell ifm graving og vedlikehold av kommunaltekniske anlegg, VA anlegg og sommer/vintervedlikehold av kommunale veger. En såkalt rammeavtale med stipulert verdi av 13MNOK.

I anbudsunderlaget finnes det kravspesifikasjon med absolutte minimumskrav for diverse forhold som tilbyderne må svare for om de skal ha håp om å vinne anbudet. Her har SVK stilt krav til at gravemaskiner og hjullastere skal ha motor med «steg 5». Steg 5 innebærer en såpass ny og moderne motorteknologi at maskinparken må være av årgang 2021-2022.

Her ekskluderes veldig mange av våre eksisterende lokale selskaper som ikke har økonomi/oppdragsmengde nok til å oppgradere sine maskiner. Jeg forstår intensjonen med kravet om å sette miljøet i fokus, men kravet er i denne sammenhengen satt uforsvarlig høyt og det er lite samfunnsøkonomisk bærekraftig.

Vi kan sette inn klimatiltak på så mange andre måter som faktisk kunne gitt våre lokale entreprenører noen fortrinn i konkurransen. Miljøtiltak trenger ikke gå på bekostning av kontrakter og arbeidsplasser.

Løsningen på denne utfordringen er forholdsvis enkel. Vi må ha klare tverrpolitiske føringer ovenfor kommuneadministrasjonen slik at anbudene tilrettelegges i størst mulig grad for våre lokale entreprenører innenfor det spillerommet som finnes i lov om offentlige anskaffelser, og sikre oss at det blir avholdt dialogmøter mellom innkjøpsansvarlige og tilbydere i forkant av anbudsutlysning. Kommunen har tidvis store anskaffelser som skal ut i markedet og i det burde kommunens politikere kjenne et ansvar for å bidra til at så mye som mulig landes lokalt.

Et slikt anbud kan eksempelvis ha stor betydning for mindre nyetablerte selskap og danne grunnlag for ansettelser og investeringer, og potensielt gi betydelig inntjening til kommunekassa i motsatt ende.

Alle selskap har startet ett sted, ta vare på de som tok valget og gi dem muligheten de fortjener.

Jeg stiller til valg i år med et ønske om å utgjøre en forskjell, forhåpentligvis med Magnus Mæland i front.

Stem Høyre -godt valg!