Landet vårt har i dag fire store «gravitasjonssentre» når det gjelder sentralisering: Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. Og Oslo er som et «sort hull» å regne. Tall fra NAV viser at hele Nord-Norge i dag sakte men sikkert er på vei ned på Østlandet.

I de store sentrene konsentreres de største menneskelige og finansielle ressursene, de viktigste beslutningstakernes perspektiver kommer derfra, de største midlene bevilges dit, osv. – noe som gjør dem stadig mer attraktive, gravitasjonskraften deres stadig sterkere og flyttestrømmene stadig større. Dette blir en selvforsterkende trend, eller en «positiv tilbakekobling» som vi kaller det på kybernetikkens språk.

Norge utvikler seg dermed bort fra en robust og desentralisert struktur der hele landet tas i bruk, til en mindre robust og sentralisert struktur, der vi i ytterste konsekvens ikke lenger vet hva Norge er eller hvilke muligheter landet har.

Utviklingen får igjen følger for Norges kultur, dialekter, kulturlandskap, forvaltning av naturressurser, forståelse for naturlige fortrinn og behov, verdiskapingspotensial, alternative perspektiver, kreativitet og skaperevne, mulighet for livskvalitet, valgfrihet, osv.


I sin rapport «Det handler om Norge» fra 2020 konkluderte det såkalte Norman-utvalget med at det er et stort behov for nytenkning om distriktenes plass i det norske samfunnet og om distriktspolitikken. En viktig innsikt var at det ikke er nok å ha arbeidsplasser for å holde på ungdommen. Det må noe mer til.

Norman-utvalget foreslo derfor at det ville være hensiktsmessig å lage flere pilotprosjekter for å prøve ut lovende modeller og politiske grep.

Et slikt pilotprosjekt har nå nylig startet opp med utgangspunkt i Kirkenes, der både ansatte og studenter fra NTNU er involvert og bidrar med sin kompetanse og entusiasme.

NTNU er Norges største universitet med over 42.000 studenter og utdanner ca. 80% av landets mastergrads- og doktorgradskandidater innen teknologiske fag i Norge.

Teknologiske fagmiljø har tradisjonelt ikke involvert seg direkte i samfunnsutvikling. Før nå.

Fra vårt perspektiv ser vi at den radikale teknologidemokratiseringen innen digitalisering, automatisering og robotisering, som har foregått spesielt de siste fem årene, nå gir helt nye muligheter for å bruke teknologi til å styrke distriktene.

Teknologi er grunnleggende sett den store «game-changeren» i dette bildet. Der den hittil har lagt mye til rette for sentralisering, tror vi at den fremover kan legge mye mer til rette for desentralisering, for å bidra til å skape en balanse mellom sentralisering og desentralisering i vårt langstrakte kystland.

Et Norge uten distrikts-Norge er et fattig og perspektivløst Norge. Derfor trenger vi å utvikle en oppskrift som gjør at sentrale strøk kan samspille og samskape med distriktene på en optimal måte, slik at vi kan utløse det gjensidige verdiskapingspotensialet maksimalt.

Så kan man spørre seg: Hvorfor Kirkenes?

Etter å ha jobbet et par år med problemstillinger knyttet til koblingen mellom teknologi og distriktsutvikling, og vært på leting etter en god match mellom NTNU og hensiktsmessige lokalsamfunn, snublet vi over noe unikt for nesten nøyaktig ett år siden.

Det som skjedde var kort sagt at Russland invaderte Ukraina, og dermed satte Kirkenes i en fryktelig «katteknipe». Kirkenes-samfunnet er for tiden rammet av Finnmarks største fraflytting og har et næringsliv i krise på grunn av sanksjoner mot handel med Russland.

Her traff vi på to unike aktører, deres ressurser og nettverk, som gjorde at vi ble overbevist og valgte å satse for fullt på å lage et pilotprosjekt i Kirkenes:

  • Et offensivt Sør-Varanger Utvikling (SVU) med unge, kompetente og engasjerte mennesker.
  • En offensiv og helhetstenkende eiendomsutvikler (HNDG) som ville bygge om det gamle sykehuset i Kirkenes til et fyrtårn for verdiskaping, entreprenørskap og utdanning.

Allerede på våre første møter i mars og april i fjor skjønte vi at her var det en potensiell gullgruve for distriktsutvikling. Vi handlet derfor raskt, og fikk sammen med SVU og HNDG nærmest på rekordtid bevilget midler over statsbudsjettet for 2023 til en pilot på et såkalt Kystutviklingssenter, med base i Kirkenes og fokus på Øst-Finnmark som region.

Her må vi berømme regjeringen ved Kommunal- og distriktsdepartementet, og spesielt Sigbjørn Gjelsvik, for å se potensialet i vårt forslag og for å gi oss tillit til å satse for å prøve ut noe nytt.

Kort sagt er hensikten med et Kystutviklingssenter å bidra til å utvikle nye næringer og arbeidsplasser i regionen som senteret har ansvaret for, samt å prøve ut tiltak som både vil motvirke fraflytting og øke tilflytting.

I forhold til verdiskaping er vår hypotese at det finnes mye folk langs kysten som sitter på unik kunnskap og unike perspektiver om hvilke utfordringer og muligheter som finnes i lokalsamfunnene. Men disse folkene vet ikke alltid hvem de kan kontakte eller hvordan de skal gå frem for å kunne skape verdier fra kunnskapen sin, ved å utvikle nyttige produkter og tjenester i samarbeid med andre.

Vi tror derfor at vi kan utløse et stort verdiskapingspotensial ved å koble «luringer» langs kysten sammen med «luringer» fra universiteter og bedrifter fra både Norge og resten av verden. Altså å bedrive en slags avansert «matchmaking», der «et problem som leter etter en løsning» kobles med «en løsning som leter etter et problem», på en strukturert måte.

I forhold til fraflytting og tilflytting skal vi fokusere vi på å finne ut av hva som er unikt for et gitt lokalsamfunn og kystregion, samt hva som kan gjøre dem attraktive for mennesker å flytte til fra hele verden, blant annet inspirert av Finest Future-initiativet i Finland. En komponent i dette vil være den nye ICE-innovasjonsfestivalen i Kirkenes, som er en spinoff av Slush i Helsinki. I så måte har vi med oss et av Finlands ledende innovasjonsmiljø, representert ved to av landets fremste entreprenører Kustaa Valtonen og Peter Vesterbacka, på laget.

Et Kystutviklingssenter skal derfor fungere som et koordinerende nav for ulike typer prosjekter, der finansiering hentes fra det eksisterende virkemiddelapparatet og der aktiviteten koordineres utifra lokale fortrinn og utfordringer. Alt i samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører som man historisk sett ikke har hatt kompetanse til å gjøre.

I vårt pilotprosjekt har vi et unikt konsortium med svært kompetente og motiverte aktører som ønsker å skape noe nytt og unikt i Kirkenes og Øst-Finnmark, som deretter kan brukes som en modell for å etablere et nettverk av kystutviklingssentre langs hele norskekysten.

Et slikt kystnettverk vil kunne utløse det store verdiskapingspotensialet som vi mener er uforløst i dag, der mulighetene er store for å kunne utvikle ny og bærekraftig teknologi med utgangspunkt i kystsamfunnenes fortrinn og utfordringer. Teknologi som så kan eksporteres til utlandet og slik bidra til å skape en ny norsk eksportindustri langs hele kysten.

Vi har nylig fått på plass en svært dyktig prosjektleder med bred og relevant erfaring, og vi jobber med å lage en helt ny studentorganisasjon som skal mobilisere studenter til engasjement for Øst-Finnmark på kort sikt og for hele kysten på lang sikt.

Vi har allerede også skaffet ny finansiering til studentaktiviteter, er i gang med studentoppgaver ved NTNU og har sendt inn flere nye prosjektsøknader. I tillegg holder vi på å etablere et strategisk råd med kompetente mennesker fra hele landet som skal kunne gi oss gode råd underveis.

Samtidig bygges det gamle sykehuset i Kirkenes om til det unike multifunksjonsbygget «Nothing Hill», som skal bli et fysisk hjem for piloten og gi en wow-faktor som vil legges merke til både innenlands og ute i den store verden. Måten dette gjøres på kan senere brukes som modell for andre steder der det skal etableres kystutviklingssentre.

Avslutningsvis vil vi understreke behovet for lokalt eierskap, entuisiasme og engasjement for at en slik satsing skal lykkes. I tiden fremover vil vi derfor jobbe med å engasjere flere lokale aktører og lokalbefolkningen i Kirkenes og Øst-Finnmark. I dette arbeidet håper vi å bli mottatt på samme positive måte som SVU og HNDG har vist oss.

Dette pilotprosjektet handler om NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden» i praksis - der teknologi møter samfunnet for å styrke distrikts-Norge, og derigjennom hele Norge.

Sammen skal vi fremover skape noe nytt og unikt, til beste for hele kysten og landet!