Ytring
De eldre utgjør en stadig større gruppe i samfunnet, men også en mer sammensatt og mangfoldig gruppe. Det gjør at behov og ønsker krever ny politikk. Politikk og løsninger som kan møte både nye muligheter og utfordringer. Det handler om å skape mer og bedre omsorg fra redusert tilgang på varme hender, og med anstrengt økonomi. Det handler om fleksibilitet og varierte løsninger for den enkeltes bosituasjon, og det handler om en bedre forståelse for, og inkludering av, ressursene de eldre både er og har.
Sør-Varanger Arbeiderparti vil i kommende periode jobbe for et eldreløft med målrettet arbeid på fire områder: 1) fleksibel boligpolitikk, 2) prioritert helsepolitikk, 3) leve hele livet, og 4) de eldre og eldrerådet som ressurser.
Regjeringens reform «Bo lengre hjemme» skal legge til rette for at eldre som ønsker, skal kunne bo lengre hjemme. Kommunen er sentral i dette arbeidet som tilrettelegger med arealplaner for boligutvikling der de eldre ønsker å bo, både i sentrum og i distriktet. Gjennom Stiftelsen Bolig Bygg har Sør-Varanger kommune et redskap for kommunal boligutvikling. Stiftelsen har en sosial boligprofil, og bør samtidig utvikles til et enda sterkere verktøy også for kommunens eldre.
Samtidig må det følge statlige virkemidler med regjeringens reform. Det ene er støtteordninger for tilpasning av egen bolig. I tillegg er det ikke mulig for alle eldre å selge bolig for å kjøpe en ny og dyrere. Som for unge førstegangskjøpere, må det for de eldre etableres virkemidler som gjør det mulig å flytte inn i alderstilpasset bolig. Videre har kommunen i dag en boligkoordinator. Denne oppgaven bør styrkes med ytterligere ressurser, og ordningen må gjøres kjent for de som har behov for hjelp og veiledning.
Det siste tiåret har Sør-Varanger Kommune gjennomført et prioritert løft av barnehage og skolesektoren med store investeringer. Det har vært viktig, riktig og nødvendig. Samtidig er det på overtid å gjennomføre et tilsvarende løft i helse- og omsorgsektoren. Wesselborgen sykehjem har svært store mangler og krevende drift, og antallet sykehjemsplasser er redusert i kommunen. Med kommunens alvorlige økonomi, kan det stilles spørsmål ved realismen for nye byggeprosjekt i kommende periode. Og ja, det er utvilsomt et utfordrende eldreløft for Sør-Varanger Kommune å gjennomføre alene. Med regjeringens løfte om 1500 nye sykehjemsplasser og 3 milliarder til Husbanken, er det imidlertid viktig at vi melder oss tidlig i køen for statlig medfinansiering. Da må vi fortest mulig jobbe frem gode prosjekter, noe det oppleves å være stor tverrpolitisk enighet om.
Den største utfordringen er samtidig veldig kjent. Vi mangler folk. En nasjonal trend som vil bli kritisk i tiden fremover. Sør-Varanger Kommune har en grunnbemanning i helse- og omsorgsektoren som burde vært styrket ytterligere, men uten folk til å fylle faste stillinger, så hjelper det lite. Vi har med andre ord ingen stillinger å kutte, men tvert imot mange vi må fylle. Stor bruk av vikarer og overtid sliter ut våre dyktige og dedikerte ansatte, og sykefraværet er allerede høyt. Det hele blir en vond sirkel, der også kutt i administrasjon og ledelse, gir stadig forverring av rammevilkår. Rekrutering og stabilisering av helsepersonell er uten tvil vår hovedutfordring, men også mye av løsningen for bedre økonomi, bedre arbeidsvilkår, og flere faste varme hender.
Så til Leve hele livet. For det handler ikke bare om å leve, men å leve med livskvalitet, innhold og glede. Det handler om sosiale møteplasser og om deltakelse i meningsfylte aktiviteter. Igjen har kommunen et ansvar og en viktig rolle, spesielt som tilrettelegger med fasiliteter og bygg. Innhold er det gjerne de eldre selv og frivilligheten som kan arrangere best, men det i samspill med en kommune som ser verdien av å støtte opp om og spille på lag med gode frivillige initiativ. Som demensvenning kommune har vi et særskilt ansvar å følge opp, gjennom tilrettelegging og aktivitet for en voksende gruppe som har likeverdig krav på verdige liv.
Hva ligger i begrepet «de eldre som ressurser»? Det spørsmålet fikk panelet som deltok under Pensjonistforeningen i Finnmark sin debatt den 28. august. Det er et like mangfoldig spørsmål å svare på, som det finnes eldre med ulike ressurser og ønsker. Ønsker om alt fra å stå lengre i arbeidslivet for å bidra til å løse ulike samfunnsoppgaver, til omsorgs- og aktivitetsbistand til andre eldre, enslige og småbarnsfamilier. Det viktigste er å lytte til de eldre med en positiv innstilling om inkludering. Da må vi rådføre oss med, anerkjenne og inkludere Eldrerådets kunnskap, synspunkt og erfaring i kommunestyrets og kommuneadministrasjonens arbeid. Det på en reell måte for å sikre god, verdig og helhetlig eldrepolitikk.