For saken om terminering av vennskapsavtaler er krevende. Krevende fordi det er en velment symbolikk i sakens uttalte mål: Å forsterke vår motstand mot Russlands krig mot Ukraina. Samtidig krevende fordi symbolikken ved å bryte avtalene også har negative sider.

Den 24. februar fordømte vi i fellesskap Russlands krig mot Ukraina, uten å fordømme det russiske folk. Skillet var viktig, ikke minst for grensekommunen Sør-Varanger med en stor andel russiske medborgere. Utviklingen den siste tiden tenderer mot at dette skillet holder på å bli visket ut. Saker som omhandler Russland preges av frykt og mistenksomhet i et debattklima som hardner til rundt en forenklet virkelighet av svart og hvitt.

Negativ symbolikk

Vennskapsbyene er nok en sak i denne retningen, der negativ symbolikk forsterker utviklingen av en kollektiv fordømmelse også av det russiske enkeltmennesket. Dette er en farlig, polariserende og splittende vei å gå, en vei som bryter med våre egne medmenneskelige og demokratiske verdier og prinsipper.

I praksis har vennskapsavtalene allerede opphørt. Det eksisterer ingen kontakt og/eller samarbeid mellom Sør-Varanger kommune og de russiske vennskapsbyene. Slik vil det fortsatt være. Ikke bare til krigen en dag er over, men helt til nye styresmakter er på plass. For et samarbeid med sittende ordførere som har gitt sin tydelige støtte til krigen er utenkelig. Også etter krigen.

Termineringen av vennskapsavtalene har ingen praktisk innvirkning på Russlands økonomiske utvikling, heller ikke på Putins politikk og krigshandlinger. Tvert imot, kan termineringen understøtte Putins narrativ om den vestlige verden som truer Russland og som vil alle russere vondt. Et narrativ som vinner størst oppslutning blant Putins mange propagandahistorier.

Aldri gi opp håpet om fred

Verdien av å terminere avtalene blir derfor i sum praktisk svært begrenset og symbolsk heller negativ. Nasjonalt har norske myndigheter valgt å ikke terminere sine bilaterale avtaler med Russland. Avtalene er stilt i bero, eller fryst, akkurat som vennskapsavtalene mellom norske og russiske byer.

Vi kan aldri tillate oss å gi opp troen og håpet om fred, rettferdighet og demokrati, spesielt ikke nå når det ser som mørkest ut. Gjør vi det, vil det være en seier for Putins verden. Gjennom å fortsette å tro på våre demokratiske verdier, finnes det alltid håp for en ny tid etter krigen. Det har verden opplevd før, og det vil skje igjen. Da er det viktig at vi står klare til å gripe om nye muligheter for dialog. Det blant annet gjennom gamle vennskapsavtaler hentet fram som nyttige verktøy for bedre tider.