Marthe Johanna Kjølås er mot vindkraft, men mener det er helt klart at strømnettet i Øst-Finnmark må rustes opp.

– Strømnettet er gammelt og vi trenger å sikre nettkapasiteten. Det er det ingen tvil om. Vårt spørsmål i Rødt er i hvilke dimensjoner vi skal ruste det opp. Større samfunn som Tromsø og Bodø klarer seg med 132kV-linje. Så skal vi i Finnmark, som har mye mindre folk, ha en kraftledning på 420 kV, spør Marthe Johanna Kjølås retorisk.

Frykter økte strømregninger

Rødt-politikeren mener det holder å ruste opp 132 kV- kraftlinjen som allerede er og bygge en tilsvarende ved siden av. Eventuelt utrede 220 kv linje som et middels alternativ som kan bygges i samme trase som den gamle 132 kv. Det mener Marthe Kjølås vil doble overføringskapasiteten inn til Øst-Finnmark.

NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat) argumenterer for at den planlagte 420 kV-kraftlinjen skal strømsettes ned til 132 kV i fremtiden.

– Da lurer vi på hva som er vitsen med en 420kV-kraftledning, hvis den likevel skal strømsettes til 132kV. Det er jo en monstermast som vil koste mye penger. Vi er redde for at regningen skal havne hos forbrukeren. Det er vanlige folk som deg og meg som vil merke prislappen på økte strømregninger i fremtiden, påpeker Rødt-politikeren.

Argumentet for å bygge opp en 420kV-kraftlinje er for å ha kapasitet til å overføre strøm fra eventuelle vindparker i Finnmark i fremtiden. Rødt og Marthe Kjølås er helt mot vindkraft. Årsaken er at vindkraft er uregulerbar energi og at den er arealkrevende ifølge Rødt.

Kaste kraften på havet

– Hvorfor er dere mot vindkraft?

– Vindkraft er uregulerbar energi som ikke produserer strøm uten vind. Men det viktigste argumentet mot er at vindkraft er ekstremt arealkrevende.

Marthe Johanna Kjølås er redd for at vindkraft vil føre til nedbygging av urørt natur. Hun mener vindkraft ikke er så grønn energi som man skal ha det til. Spesielt hvis man ser på den store klimasammenhengen. Naturen fanger naturlig CO2. Utbygging av vindkraft vil føre til en ødeleggelse av naturens egen evne til å fange opp og binde opp karbon, sier Kjølås.

– Vi står for tiden i en global naturkrise med en voldsom nedbygging av økosystemer. Naturen er en stabil klima-regulator som fanger og binder CO2, og er en helt vesentlig del av løsningen på klimakrisen. Myr, høyfjell og tundra har høy evne til å binde karbon og ta opp karbon. Det er akkurat i disse områdene sånn som høyfjell at man ønsker å bygge vindparker, fordi man påstår at det er mest skånsomt. Det er det ikke. Det vil ødelegge naturens egen evne til å fange opp og binde karbon. Vi kan ikke løse klimakrisen uten å løse naturkrisen. Den billigste og mest effektive måten er å la naturen naturlig fange opp CO2, sier hun.

Mye av strømmen som produseres i Finnmark, eksporteres til utlandet. Marthe mener vi ikke kan kaste resten av kraften på havet til produksjonen av Melkøya.

– Vi eksporterer en god del strøm til Finland. Derfor er det viktig at man prioriterer strømmen som er igjen på en mye mer fornuftig måte enn vi gjør i dag. Vi kan ikke prioritere strømmen til å elektrifisere Melkøya. Skal vi virkelig og bokstavelig talt kaste strømmen på havet, eller skal vi prioritere næring som fører til utvikling, spør Kjølås.

– Regjeringen kjører sololøp

Kjølås mener det hadde vært bedre å utrede muligheten for karbonfangst på Melkøya.

– Var det ikke flertall i Stortinget for karbonfangst på Melkøya?

– Det var det Stortinget bestilte da tiltaket fikk flertall, men regjeringen har kjørt fullstendig sololøp. Det er ganske overraskende og udemokratisk at de bare hopper over et stortingsvedtak på den måten. Rødt har klaget på regjeringen og kommer til å følge med på hva som skjer videre, sier Marthe Johanna Kjølås.

Makspris for norske borgere

Norge er med i en kraftbørs som heter Nord Pool på grunn av EØS-avtalen. Det er nærmest et internasjonalt aksjemarked for strøm. Hvor prisen blir satt av høystbydene. Det er med på å påvirke de høye strømprisene i Norge.

– Rødt er for en makspris for strøm. Nå må vi ta politisk styring på strømmen og prisene. Konkurransefortrinnet til Norge er at vi alltid har hatt billig og fornybar kraft. Når strømmen blir så ekstremt dyr på grunn av eksportering, så ender det med at industrien bukker under eller flagger ut til utlandet. Dette konkurransefortrinnet har de ikke lenger i Sør-Norge, og nå er vi redd for at vi kan miste det i nord, sier Kjølås.

Rift mellom reindrift og regjering

Olje- og energiminister Terje Aasland (ap) var i Kirkenes på åpent folkemøte om Melkøya. Folkemøtet var på samme dag som den nasjonale urfolksdagen. Da var det 667 dager siden Fosendommen. Marthe Johanna Kjølås er overrasket over at regjeringen ennå ikke har klart å rette opp i det som skjedde.

– Det å åpne opp for vindkraft i Finnmark er som å be om mange, mange nye Fosen-skandaler. Jeg vil påstå at en var mer enn nok. Det jeg opplever nå er en stor uro i befolkningen for hva dette vil få av konsekvenser for fremtidig utvikling og bosetting. Ikke minst hos reindriften. De er urolige og tenker at dette er kroken på døren for mange av dem, mener Kjølås.

Da olje- og energiministeren besøkte Finnmark, spurte Marthe Kjølås om hvorfor regjeringen hoppet bukk over karbonfangst på Melkøya. Svaret Terje Aasland ga, var at karbonfangst ikke produserer en eneste terrawattime.

– Da tenkte jeg: Det gjør hvertfall ikke elektrifisering av Melkøya. Jeg forstår bare ikke logikken. Elektrifisering av Melkøya vil kreve to og en halv gang mer strøm, enn det vi bruker til sammen i hele Finnmark fylke, argumenterer Marthe Johanna Kjølås.

Hun mener at regjeringen i dag legger frem en plan som legger opp til evig vekst.

– Vi kan ikke ha evig vekst på en klode med begrensede ressurser. Vi driver rovdrift og har gjort det lenge. Forbruket må ned, og da må vi prioritere strengere. Da må vi prioritere kraftkrevende industri som faktisk gir arbeidsplasser, sier hun.

– Det er bare svart nå

– Jeg leste et intervju som Elin Magga hadde gjort etter at hun hadde vært i møte med olje- og energiministeren. Hun sa at alt var bare svart nå. Og jeg tror det er et sentiment som hun ikke er alene om å føle. Det argumenteres med at regjeringen kommer med en en forutsigbarhet som tidligere ikke har vært. Men det har skapt ekstremt mye uro i befolkningen. De lurer på hva som skjer med fremtidig utvikling og bosetting. Spesielt med de som driver med reindrift. Hvor mange angrep på en næring vil utøverne tåle, sier Kjølåas.

Hun mener reindriften er en veldig viktig kulturbærer. Det er en bærebjelke av samisk kultur.

– Og så ser man hvordan regjeringen har håndtert Fosensaken. Her har en høyesterettsdom konkludert med at den norske stat begår menneskerettighetsbrudd. Det er brudd på menneskerettighetene og så klarer de ikke å gjøre opp for seg. De prøver å gjøre et nytt vedtak sånn at konsesjonen ikke skal være ugyldig og ulovlig. Uansett hva man måtte synes om reindrift, så er det noe som angår oss alle, sier Kjølås.

– Hvis en stat kan sno seg unna en høyesterettighetsdom for brudd på menneskerettighetene, da er det alvorlig for alle. Det viser at om det har en høy nok pris, så er alle sine menneskerettigheter til salgs, sier Marthe Johanna Kjølås.