– Vi har fortsatt en formell avtale med Petsjenga kommune, hvor vi vet at russiske styrker trenes opp for å dra til krig i Ukraina, sier Magnus Mæland. Han er klar på at vennskapsavtalen må sies opp.

Høyrepolitiker Ine Marie Eriksen Søreide, som tidligere har vært både forsvarsminister og utenriksminister, er enig med Mæland om at avtalen burde sies opp.

Dagen Russland for alvor invaderte Ukraina, tok Norge et tydelig tverrpolitisk verdivalg om fordømmelse. Det ble innført sanksjoner og ulike former for samarbeid ble fryst.

– Jeg må jo si at det har vakt oppsikt ganske mange steder at vennskapsavtalen med Petsjenga fortsatt eksisterer. For jeg tror det er ganske vanskelig for folk å forstå hvorfor den avtalen skal fortsette å eksistere mens man på alle andre områder tar tydelig og sterk avstand fra det russerne gjør i Ukraina, sier Eriksen Søreide.

Kursendring

Mæland ønsker en kursendring i Sør-Varanger.

– Sør-Varanger må nå slutte å oppføre seg som en utenrikspolitisk aktør, som til tider er i strid med den nasjonale linja, sier han.

– Det er ikke sånn at kommuner i Norge driver utenrikspolitikk, men akkurat i Sør-Varanger så merkes det veldig godt at utenriks- og innenrikspolitikk møtes, sier Eriksen Søreide.

Mæland er enig i det både dagens utenriksminister har sagt, og som Eriksen Søreide sa i sin tid som utenriksminister, om at forholdet til Russland er varig endret.

– Russland er et autoritært regime som går i en totalitær retning. Vi som lokalsamfunn må derfor endre vår internasjonale politikk. Der er det en helt tydelig konflikt med andre partier, sier Mæland.

Han peker på at norske sikkerhetsmyndigheter ser på Russland og Kina som de to største etterretningstrusselene mot nasjonen Norge. Allikevel er det nettopp Russland og Kina Sør-Varanger har vennskapsavtaler med.

Han sier Høyre representerer et tydelig skille i den internasjonale politikken som har vært ført i Sør-Varanger.

– Vi er nødt til å støtte opp under Forsvaret, vi er nødt til å støtte opp under norsk etterretning, sier Mæland.

Realitetsorientering

Eriksen Søreide sier det er viktig at hele Norge realitets-orienterer seg om trusselbildet og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Allerede etter anneksjonen av Krim, i 2014, da Eriksen Søreide var forsvarsminister, begynte regjeringen å gjøre endringer i forsvars- og sikkerhetspolitikken.

– Vi flyttet mer militær aktivitet nordover, og begynte etableringen av Finnmark landforsvar. Jeg husker at jeg fikk veldig mye kjeft i 2015 fordi jeg sa at forholdet til Russland var varig endret. Det var mange som mente den gangen at det gikk ikke an å si. Jeg mener det var helt nødvendig å si, fordi det var starten på en åpenbar endring i Russland, sier Eriksen Søreide.

I forkant av 75-årsmarkeringen av frigjøringen av Finnmark i 2019 forteller Eriksen Søreide at det var et stort press om at hun burde invitert Putin, noe hun sa tydelig nei til.

– Det var en stor diskusjon den gangen, og det er flere som i ettertid har gått tilbake på det og tenkt at det var sannsynligvis en riktig vurdering å ikke invitere ham. Det ville sendt et helt feil signal med en invitasjon. Men det forteller litt om at selv etter anneksjonen av Krim var det ganske mange som mente at forholdet kunne fortsette som før, og det kunne det ikke, sier Eriksen Søreide.

– Dumaen har nettopp vedtatt at Norge er et uvennlig land, og begrenser antall ansatte vi kan ha ved våre utenriksstasjoner. Det må vi ta inn over oss. Vi må ta innover oss det norsk etterretning sier, vi må ta innover oss det forsvaret og politiet sier, sier Mæland.

Endret trusselbilde

Eriksen Søreide sier trusselbildet ser veldig annerledes ut nå enn tidligere. Det handler ikke lengre om militære kapasiteter som kommer over grensen, som en stridsvogn som ruller over grensen eller et fly som krenker luftrommet. Det er sammensatte trusler som etterretning, påvirkningsoperasjoner og cyberoperasjoner som kan sette hele samfunnet ut av spill.

– Det må man faktisk ta innover seg at det treffer også Norge, sier Eriksen Søreide.

– Dette er en endret situasjon, og vi vet at Russland og Putin sitt regime driver hybrid krigføring mange steder i verden. Vi vet at vi blir utsatt for GPS-jamming her i Øst-Finnmark, sier Mæland.

Han sier det er viktig fremover å bekjempe russisk propaganda, også i Norge.

– Vi vet at den russiske generalkonsulen har stått her i Kirkenes og spredt propaganda, som at man ser en oppblomstring av nazistiske symboler i Vesten. Og det vil jeg lokalt bekjempe, sier Mæland.

Russisk politikk

Bruddet i samarbeid med Russland har bakgrunn i politikken som blir ført av Russland.

– Jeg så dette er veldig tydelig både i tida som forsvarsminister, men særlig som utenriksminister, at rommet for samarbeid og folk-til-folk-samarbeid med Russland har blitt mindre og mindre hvert år, sier Eriksen Søreide.

Hun forklarer at Russland slår ned på sivilt samfunn og menneskerettighetsorganisasjoner. Veldig mange av aktørene man har samarbeidet med blir nå stemplet som utenlandske agenter.

– Det gjør at det blir farlig for dem å samarbeide med norske aktører, for eksempel her i kommunen. Det gjelder media, det gjelder sivilsamfunnet, det gjelder alle.

Mer nordisk samarbeid

Mæland vil endre kurs vekk fra autoritære regimer og over til NATO og EU. Finlands inntreden i NATO gir muligheter for økt samarbeid.

– Vi som kommune må være litt mer på. Finland har alltid banket på døra vår, mens vi kanskje har synes det har vært litt mer, for å bruke det ikke-parlamentariske uttrykket; “sexy” å se mot Russland og Kina, sier Mæland.

– Nå er vi nødt til å se mot NATO og EU, vi er nødt til å ha sterkere bånd til Finland og til Inari kommune som vi er vennskapskommune med, og vi ønsker å ha vennskapsavtaler og internasjonale forbindelser som er basert på grunnleggende menneskerettigheter, demokrati, likestilling og vestlige verdier, sier Mæland.

Finlands og Sveriges inntreden i NATO vil også ha enorm betydning for det norske forsvaret, mener Eriksen Søreide.

Hun forklarer at Norge, Sverige og Finland de siste 8-10 årene har trent mer sammen enn før, men at det har vært to hindringer for samarbeidet:

– Det ene er at vi ikke har hatt felles forsvarsplaner, og det andre er at vi ikke har hatt felles sikkerhetsgarantier.

Det betød at landene kunne trene sammen, uten at de ville hatt mulighet til å gjøre det samme under en konflikt.

– Jeg mener at det er en åpenbar styrke for NATO og for oss, at vi nå kan se hele Norden mer eller mindre under ett. Alle er medlem i NATO, alle har samme sikkerhetsgarantier og felles forsvarsplaner, sier Eriksen Søreide.

Hun peker blant annet på at Norden nå til sammen har rundt 250 kampfly.

– Det er en formidabel styrke. Tenk hva det vil gjøre med effekten av operasjoner, av øving, og av trening. Det åpner seg et helt nytt mulighetsrom.

Konsekvens av russisk politikk

Endringen i situasjonen i Norden er en respons og konsekvens av politikken som føres av Putin.

– Når Sverige og Finland nå blir NATO-medlemmer, så er det, paradoksalt nok for Putin, fordi han kriger mot Ukraina, at de da søker sikkerhetsgarantier. Så det er en direkte konsekvens av en brutal russisk politikk, sier Eriksen Søreide.

– Jeg er selvfølgelig veldig glad for at Sverige og Finland tok det valget, men man skal også vite at det krevde mye politisk mot av Sverige og Finland å gjøre det fra sine utgangspunkt, og så fort. Men det er en kjempe-styrke for hele regionen.

– Jeg tenker ingen må være naive og tenke at avskrekking ikke er en vesentlig del av vårt militære konsept overfor Russland, og det er det nødt til å være, slår hun fast.

Integrering av Forsvaret

Både Mæland og Eriksen Søreide mener også det er nødvendig å trekke forsvaret nærmere inn i det sivile samfunnet i Sør-Varanger.

– Det at man bor oppe på Høybuktmoen, det håper jeg kan være igjen i fortiden, og fremtiden kan være at våre soldater kan bo her i sentrum, sier Mæland.

Han mener det vil bli en del av byutviklingen, hvor det kan bygges ut mer urbane tilbud.

Begge har tidligere besøkt GSV, som har samme ønske om tettere integrering i samfunnet, også som en måte å rekruttere og beholde flere i forsvaret.

Sør-Varanger har allerede et helt unikt samarbeid mellom det sivile og militære gjennom det tette samarbeidet mellom forsvaret, politiet og grensekommissæren.

Trygg styring

Mæland mener at Sør-Varanger har et betydelig ansvar som grensekommune.

– Vi er hovedsete for Finnmark politidistrikt, vi har et sykehus, vi har GSV, vi er vertskommune for viktige institusjoner i Norge, forklarer han, og fortsetter:

– Det betyr altså at vi som kommune, som inngår vesentlig i totalforsvaret, må ha trygg styring.

Sør-Varanger kommune går mot kraftig underskudd, og har tømt disposisjonskontoen.

– Jeg har jobbet mye med kommunal beredskap som byråkrat, og sett viktigheten av at kommunen kan trø til i en krise. Det så vi i 2015 med flyktningkrisen, og det så vi under pandemien. Så trygg styring her er ikke bare viktig for innbyggere i Sør-Varanger, det er også viktig for nasjonen Norge, sier Mæland.