Det var ganske idyllisk på John Savios plass i sentrum av Kirkenes. Det var siste dag av valgkampen og alle partiene var samlet for å overbevise de siste velgerne om at deres politikk er det beste for kommunen og fylket. Lillan og Steinar fylte plassen med gitarspill og sang. LO i Sør-Varanger hadde ønsket å fremheve betydningen av arbeidslivspolitikk, og inviterte dem som hadde signert ordførerløftet til å holde hver sin appell.
Ordførerløftet
Henning Bråten er leder av LO i Sør-Varanger. Han forklarte at førstekandidatene fikk hvert sitt eksemplar av ordførerløftet. Ingen av dem hadde blitt varslet på forhånd om at løftet ville bli delt ut på debatten uken i forveien. Torbjørn Brox Webber er sekretær for LO i Sør-Varanger og leder av Fagforbundet i Sør-Varanger. Han forklarte at ordførerløftet både handlet om hva politikerne skulle gjøre, og hva de ikke skulle gjøre.
For LO var det viktig at lærlinger ivaretas, og at arbeiderne var sikret en rettferdig pensjon. Samtidig var det viktig at Sør-Varanger ikke skulle subsidiere internasjonal storkapital og flernasjonale selskaper. Her har ordførerløftet tidligere spilt en rolle, som i 2020 da kommunen ble Norges første skatteparadisfrie kommune. Bjørn Johansen er leder av LO i Troms og Finnmark. Han bekreftet at avhengighet av flernasjonale selskaper setter arbeids- og pensjonsvilkår under press.
Ordførerløftet handler også om representasjon, forklarte de. Det er bred politisk enighet om at kommunen må gjennom en omstilling i næringslivet. Det var viktig at arbeidsfolk sikres representasjon, og at tillitsvalgte var med på å legge premissene for omstillingen, forklarte Bråten. Dersom arbeidskjøper var eneste premissleverandør i næringslivet, hadde det erfaringsmessig vist seg å føre til problemer.
Brox Webber fortalte at fagbevegelsen ønsket en helhetlig politikk, basert på ønskene formulert i ordførerløftet. Det var LO som hadde formulert kravene, og ville ha et flertall som støtter opp om dem. Bråten presiserte at fagbevegelsen ikke avviser samarbeid med noen partier, men det var viktig at politikken som føres ikke måtte bidra til økt privatisering. Det forelå en garanti fra dem som hadde signert. Resten visste de ikke helt hvor de hadde. Fagbevegelsens representanter så frem til videre arbeid etter valgkampen.
– Det er nå jobben begynner for vår del, sa Johansen.
Sammen om felles løfte
Demokrati
Første appellant fra dem som hadde signert ordførerløftet var Elin Mathisen (SV). Hun fremhevet det gode samarbeidet mellom SV og fagbevegelsen, og understreket viktigheten av et trygt og godt arbeidsliv hvor folk fikk tid til å gjøre oppgavene sine. Partiet skulle jobbe mot kuttpolitikk og for rettferdig boligpolitikk, blant annet på Bugøynes.
Marthe Johanna Kjølås (R) fremhevet kampen mot Forskjells-Norge, og mente kommunen stod foran et verdivalg i en dyrtid. Saker Rødt Sør-Varanger ville slåss for var profittfri velferd, forbud mot vikarbyråer og sekstimersdag. Kommunen måtte også ta innover seg at verden står i en natur- og klimakrise. I slike tider må man satse på bofaste næringer, mente hun.
Guro Brandshaug (Ap) minnet om arven etter Nordens Klippe. Fagbevegelsen stod fremdeles sterkt i Sør-Varanger, mente hun. Den ble imidlertid utfordret av internasjonale krefter. I den forbindelse var hun glad for ordførerløftet. Det kunne bidra til å ta vare på kommunens ansatte i en tid med stigende priser og renter.
Brox Webber noterte seg at SV, Rødt og Ap hadde en hard tid i valgkampen. For LO og Fagforbundet ville den hardeste jobben ta til etter valget. Fagbevegelsen ønsket et løft for partssamarbeidet, og ville kjempe for at de ansatte ikke skulle bli satt på sidelinjen. For LO stod demokratiet i høysetet, både nasjonalt og internasjonalt. Med tanke på sistnevnte viste han til det ukrainske flagget LO har investert i. Det er reist ved siden av LO sitt flagg på balkongen ved Samfundshuset.