Lærerne ved Kirkenes barneskole skriver dette innlegget for å gi kommunens politikere et best mulig utgangspunkt for å fatte en beslutning basert på fakta. Vi har fått kritikk for å ikke uttale oss om saken tidligere, og ønsker med dette å belyse hvordan de eventuelle beslutningene vil påvirke vår arbeidsplass, våre medarbeidere, og ikke minst: ditt barn!

For som vi tolker situasjonen er vi ved et veivalg. Den ene veien fører mot ytterligere kutt i budsjetter som allerede er urealistiske, mens den andre veien fører mot en total endring av skolestrukturen og en mulig sammenslåing av ikke mindre enn fire skoler til en. Bare for å understreke dette helt tydelig: for Kirkenes barneskole er det betydelige utfordringer knyttet til begge alternativene. Begge alternativene er vanskelige å forestille seg, for ingen av dem er til elevenes beste.

Vi vil nå beskrive nærmere hvilke konsekvenser de to alternativene vil ha for vår skole, vår arbeidshverdag og våre elever.

Det første alternativet er å opprettholde skolestrukturen som den er i dag, men med tydelige signaler om at budsjettene skal kuttes ytterligere. Med et nytt kutt i budsjettet vårt er det vanskelig å se hvordan vi skal kunne utføre lovpålagte oppgaver. Budsjettet for 2022 har vært urealistisk og uoppnåelig, da det inneholder vesentlige feil og mangler (refererer til kommunestyremøte 08.06.2022).

Vi har i år opplevd å bli “hengt ut” som en skole med overforbruk i millionklassen – når det i praksis er en kraftig underbudsjettering. Et enormt kutt i budsjettet, som ikke ble tilgjengelig før i mars 2022, forklarer store deler av dette overforbruket. I tillegg ble det i januar 2022 opprettet en innføringsklasse for flykningebarn fra Hero mottakssenter og Kirkenes flyktning- og kompetanseenhet i kommunen. Det ble økt til to klasser i februar. Dette var det ikke tatt høyde for i budsjettet vårt, og heller ikke regulert inn i løpet av året.

I 2022 har rektor vært tvunget til å kutte totalt 9 stillinger ved Kirkenes barneskole. Dette har fått konsekvenser for elevene ved at det ikke settes inn vikarer ved fravær, klasser og elever blir i større grad sett i sammenheng, og det har blitt mindre tid til faglig og sosial oppfølging. Samtidig har kommunen innført innkjøpsstopp allerede i september. Dette gjør det mer utfordrende å

oppnå kvalitet i undervisningen. Budsjettet for Kirkenes barneskole må økes for å kunne utføre lovpålagte oppgaver, noe kommunestyret signaliserer at ikke vil skje.

Det andre alternativet er å endre hele skolestrukturen, der fire skoler (Kirkenes ungdomsskole, Kirkenes barneskole, Hesseng flerbrukssenter og Jakobsnes Oppvekstsenter) blir sammenslått til en stor 1-10 skole (Kirkenes skole) med omtrent 600 elever. Konsekvensene for Kirkenes barneskole vil være en økning med 106 elever, fra 272 til 378 elever. Ser man på estimatene for de neste fem skoleårene vil elevmassen ved 1-7 være i overkant av 370 elever. Vi mener at tallene ikke tar høyde for at Kirkenes barneskole i tillegg er mottaksskole for Hero, flyktning- og kompetanseenheten, Nora-senteret og Alma-huset.

I teorien er barneskolen bygd for 392 elever, med forutsetning om en basepedagogikk som aldri har vært praktisert. Vi opplever allerede i dag, med våre 272 elever, mangel på grupperom, trange klasserom, dårlig inneklima, trange garderober, stor trengsel på fellesarealer og øvrige fasiliteter. Vi ser med bekymring mot forslaget om å øke antall elever med gjennomsnittlig 15 elever per trinn.

Uansett hvilket alternativ politikerne våre ender opp med, vil det ha konsekvenser for ditt barn. Underbudsjettering og/eller sammenslåing av skoler legger ikke forholdene til rette for en innvestering i framtidens samfunnsbyggere. Tidlig innsats vil utvilsomt lide under den økonomiske situasjonen som våre politikere og administrasjon har satt kommunen i. Det blir som «å spare seg til fant» for om vi ikke jobber med tidlig innsats på småskoletrinnet, vil det gi kunnskapshull som vil kreve innsats senere, og som vil koste enda mer. Både for elevene og for økonomien.

Det er oppsiktsvekkende at kommunestyret vedtar å benytte mindre midler til blant annet spesialundervisning, selv om dette er en lovpålagt rettighet elevene har (henviser til opplæringsloven §5-1). Dette er også kilde til økt uro, og lavere faglig trykk i klassene, og dermed et vedtak som rammer hele elevgruppa på sikt.

Konsekvensene av en neglisjering av opplæringstilbudet til våre elever er:

– Mindre tid til hvert enkelt barn,

– Sårbare barn blir mer sårbare,

– Sosiale utfordringer blir vanskeligere å følge opp

– Det faglige tilbudet blir svekket

– Mindre fokus på tidlig innsats skaper større utfordringer senere i opplæringsløpet

– Mindre tid til å møte foreldre og foresatte

– Mindre tid til tverrfaglig samarbeid internt og eksternt

Vi minner om at streiken i høst gikk til tvungen lønnsnemnd nettopp på grunn av elevenes psykiske helse. Av oppgaver som ikke er lovpålagte nevner vi sosiallærer, leseveileder og trivselstilbud (for eksempel trivselsledere, skolekor og markeringer av merkedager). Frafall av disse tilbudene vil utelukkende ramme elevene. Dette er nødvendige, inkluderende og forebyggende tiltak. Å ikke investere i dagens barn og ungdom vil ha samfunnsmessige konsekvenser som kan sammenlignes med å “tisse i buksa for å holde varmen”.