Jeg må si at fortvilelsen er stor når man ser utviklingen i Kirkenes. Jeg vokste opp på et flott sted som man var stolt og glad i.
Oppveksten var veldig god hos mine besteforeldre Evida og Trygve Evjen, som kom fra Lofoten for å jobbe som kranfører på Sydvaranger.
Der bygde de seg hus i Haganesveien 3, som ble tatt av tyskerne under krigen og brent. Men de ga ikke opp, og flyttet på hytta rett over fjorden til krigen var over. Bygde så nytt på den gamle tomten igjen. Min mor og to søsken med sin far i 1.etasje.
Men hva er det folket på Kirkenes mener med å snart bli russisk, det har jo fungert tidligere med ok naboskap.
Jeg syns nesten synd på de russiske som ikke finner hjem rundt i byen uten at navneskiltene må være på deres språk.
Og hva gjør grensepålene midt i bygaten, jeg syns dette er skammelig. Undres på om vi her sør med innvandrere fra alle verdens hjørner skulle ha skilting, da hadde ikke lyktestolpene vært høye nok. Vi har ikke svenske og norske grensepåler i gatene heller og det går helt fint.
Er nok best å minnes min kjære hjemby som den en gang var, og min siste tur for 9 år siden med min kjære mann som nå er gått bort høsten 2021.
Kjære befolkning og de som styrer, VÅKNE OPP.
Hilsen mine to søstre og meg,
Cammy og Ann Emmy Mathiassen som pikenavn.
Evi-Tone Evjen Akselsen
