UiT skal engasjere seg i det internasjonale samarbeidet i Nordområdene. I vår utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet slås det fast at UiT skal styrke sin ledende posisjon i Norge på arktisk forskning.
I tillegg skal UiT være en viktig premissleverandør for politiske beslutninger om Arktis og urfolksspørsmål. Da er Kirkeneskonferansen en riktig og viktig arena for oss.
Vitenskapsdiplomatiets betydning
Dagens internasjonale politiske situasjon er krevende. Forholdet mellom Russland, EU, USA og NATO er mer spent enn på flere tiår. Norge, som nærmeste nabo til Russland og som NATO-medlem har, selv med diplomatiske forbindelser mer eller mindre på frysepunktet, klart å ivareta og opprettholde det regionale utenrikspolitiske samarbeidet i nordområdene. Barentssamarbeidet i regi av Barentssekretariatet og Det internasjonale barentssekretariatet, overlever. Folk-til-folk samarbeidet er viktig, forsknings- og utdanningssamarbeid er viktig, på begge sider av grensen, selv i en tid hvor et virus har redusert kontaktmulighetene.
UiT Norges arktiske universitet bygger internasjonale relasjoner gjennom vårt vitenskapelige arbeid og vårt utdanningssamarbeid. Vi driver vitenskapsdiplomati. Det er ikke noe nytt fenomen, men spiller en stadig viktigere rolle i en globalisert verden, ifølge Royal Society og rapporten «New Frontiers in Science Diplomacy» som kom ut i 2010. Rapporten peker på to områder vi mener er særlig viktige:
Gjennom internasjonalt, vitenskapelig samarbeid bygges relasjoner. Forskningssamarbeid kan foregå selv når forholdet mellom nasjoner er kjølig og de politiske relasjonene er svekket. Akkurat som med folk-til-folk-samarbeidet ser nasjonale myndigheter ofte verdien av at vitenskapelig samarbeid videreføres og utvikles, og en sikrer dermed en relasjon og en kanal landene imellom, samtidig som ny og viktig kunnskap utvikles. Universitetene har dermed en viktig diplomatisk funksjon.
Vår tids utfordringer er kompliserte og krever omfattende kunnskap og forståelse. Politiske løsninger er derfor avhengig av den kunnskapen vi produserer. Vi skal ikke gjøre de politiske valgene, men vi skal levere grunnlaget for løsningene som velges.
UiT er en viktig aktør i nordområdene, men også i verden. Våre vitenskapelig ansatte inngår i små og store nasjonale og internasjonale nettverk og bidrar hver dag til å utdanne framtida for og i nord, også utenfor Norges grenser.
Dagens globale utfordringer er sammensatte, alt fra pandemi til målet for å stanse oppvarminga av kloden. Politiske beslutninger må derfor være tuftet på vitenskapelige råd. Flere land har for lengst innsett den fordelen det er å ha professorer og andre vitenskapelig ansatte med som rådgivere i sine organisasjoner og etter hvert tilbys professorer diplomatisk ballast gjennom å tilbringe en forskningstermin ved utenriksstasjoner eller internasjonale institusjoner.
Et best mulig forhold
UiT har et stort ansvar for utviklingen i nordområdene, og vi kan bidra til den store diskusjonen mellom nasjonene. I Norge har vi hatt og har en politisk ledelse som ser verdien av å ha et godt forhold til naboene. UiT har betydelig forskningssamarbeid med naboene Russland og Finland, og vi ser at sampublikasjoner mellom våre forskere og russiske kollegaer øker jevnt, på tross av vekslende politisk klima. Slikt samarbeid har stor verdi, også utover kunnskapen som produseres.
Den regionale utviklingen viktig
En kjempeutfordring for alle oss i nordområdene er at folk flytter.
En forskningsgruppe knyttet til Barentsinstituttet i Kirkenes driver prosjektet «Sted, makt og mobilitet» som har i seg en visjon om at nordområdene kan spille en helt spesiell rolle for utvikling av økt kunnskap for framtidige bærekraftige og levedyktige samfunn.
Prosjektet forsker på hvordan stedene vi bor på skapes og omskapes i et samspill mellom materielle, sosiale og kulturelle relasjoner. Denne forskningen gir oss verdifull innsikt i hvordan sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer påvirker oss.
Forskerne i gruppa sier selv at de er spesielt opptatte av lokal og regional utvikling knyttet til klimautfordringer og økt mobilitet i befolkningen.
Sør-Varanger er grensekommune med både Finland og Russland. Forskere fra UiT arbeider med egne prosjekter knyttet til hvordan det er å være midt i et område som har gått fra å være en nordlig frontlinje til å oppleves som en isfront i dag. Militarisering og økt spenning mellom blokkene i verdensordenen – USA og Russland – preger områdene, samtidig som gode naboer gjør samvittighetsfulle forsøk på å senke spenningsnivået mellom øst og vest.
Sporene fra den såkalte «kalde krigen» er synlige nok, men hvis forskerne får delta i de fora som legger til rette for beslutninger, tror vi ved UiT at det diplomatiet som vitenskapsfolkene ved UiT kan bidra til, er av stor betydning.
Våre ambisjoner på vegne av nordområdene er store. UiT Norges arktiske universitet, kan, vil og skal levere kunnskap for en nordvendt framtid, globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt.
Vi sees på Kirkeneskonferansen!
