Befolkningsutviklingen i Norge skremmer, men hvorfor flytter så mange fra utkant til sentrale strøk, og hvorfor flytter det flere fra Finnmark enn de som kommer?
Svaret er enkelt – de kan oppnå noe andre steder, som de ikke får her. Er ikke da løsningen å gi dem noe her, som de ikke kan få der de flytter? Finnmark er unikt, nå må vi legge til rette for folk, og utvikle regionen med en bærekraftig bruk av vår natur og geografiske plassering, ikke med kortsiktig tømming av ressursene og nedbygging av nærnaturen. Vi må gjøre Finnmark til et sted folk vil flytte til – ikke fra.
Trivsel eller arbeidsplasser
Å tilby flere arbeidsplasser enn vi er mennesker til, er vel neppe løsningen mot fraflytting. Spesielt hvis det går på bekostning av det som gir folk lyst til å bo her. Arbeidsplassene er nytteløse hvis vi ikke har folk. Å satse bare på ny industri, blir å snu saken på hodet, det vi trenger er selvsagt å iverksette tiltak som i større grad får folk til å trives. Gjør det fint for de som bor her. Arbeidsplasser for pendlere er ikke det vi trenger.
Sats på det vi har som de ikke har andre steder, det som får turister fra hele verden til å strømme til. Det som mange kommer til Finnmark for å oppleve; natur og friluftsliv, jakt og fiske, det frie livet i nord. Sats på trivsel for barn, ungdom og voksne, og legg til rette for eldre. Gjør det godt å leve her for alle, og legg til rette for det livet som lokket dem hit, eller har fått dem til å bli.
Det gode liv i Finnmark
Folk i Finnmark er glade i å være ute. Gjør det lett å komme seg ut i naturen for folk i alle aldre, og ta vare på nærnaturen og de grønne områdene vi har i boområdene. Å si ja til utvikling som ødelegger trivselsfaktorer er som å sage over den greina vi sitter på – ikke særlig lurt. Vi trenger nå en bevisst og omfattende satsing på det gode liv i Finnmark.
Ønsket om trivselstiltak går langt tilbake i tid: I 1952 ble det foreslått å frede den delen av Prestøya som ikke ble berørt av det nye sykehusbygget. Forslagsstiller viste til at Prestøya var et lite paradis for barn, og stedets eneste badeplass. Friluftsområdet ble altså betraktet som en viktig trivselsfaktor allerede for 70 år siden. Men da reguleringsplanen kom i 1958 ble mye av øya boligområde. Men øya har fremdeles enda grønne områder som kan utvikles og bidra til trivsel og bolyst.
Legg til rette for at folk skal trives, ikke ta fra dem den nærheten til naturen som de er glad i.
Bevar Prestebukta!
