Næringslivet og Sør-Varanger kommune har stått sammen i en vanskelig tid. Vi har møtt halve regjeringen, dyktige statsbyråkrater, stortingskomiteer, fylkespolitikere og tilnærmet alt som kan krype og gå av beslutningstakere.
Målet har vært å få hjelp i en situasjon vi ikke hadde forutsett. Hjelp til omstilling, og for å bevare viktig arbeidskraft i privat sektor. Da er det faktisk flaut å se at høringsutkastet til ny kystsoneplan for Varanger-området legger opp til null vekst i havbruksnæringen. Vi sier effektivt nei til mer næringsliv i en situasjon hvor vi roper på støttetiltak fra regjeringen.
Nei til havbruksnæringen?
Hvilken troverdighet har Sør-Varanger kommune og resten av Øst-Finnmark når vi i medieoppslag etter medieoppslag, og møte etter møte med nasjonale beslutningstagere roper våre bekymringer over fraflytting og demografiutfordringer samtidig som det sies nei til havbruksnæringen? Er det slik at det utelukkende er statlig politikk som kan løfte regionen vår? Er det kun offentlige arbeidsplasser som er løsningen for fremtiden?
Jeg kunne gått dypere inn i Norges fremtidige utfordringer med å finansiere velferdsstaten. Hvor vi skal hente penger til å finansiere skattefinansiert skolegang, barnehageplasser, høyere utdanning og trygge sosiale tjenester når oljepenger slutter å velte inn i statsbudsjettet. Det er med rimelig nøyaktighet jeg kan påstå at det blir færre og mindre offentlige tjenester hvis man ikke har en større fremtidig skatteinnganger fra andre næringer enn olje- og gass. Det er en debatt som fortjener større plass i Øst-Finnmark.
Den viktigste næringspolitikken er etter min mening gode skoler og full barnehagedekning. Trygge og gode offentlige tjenester. Hvordan i all verden skal vi finansiere dette i fremtiden hvis vi ikke legger til rette for næringslivet? Og hvilken fremtid ønsker vi for egen kommune og region?
Lokalpolitiske beslutninger
Er ikke dette også litt flaut? Tror vi så lite om oss selv? Klarer vi ikke å legge til rette for vekst i lokalt næringsliv gjennom kloke lokalpolitiske beslutninger? Det er ikke slik at det er staten som vedtar reguleringsplaner for maritim sektor, det er kommunen. Det er ikke slik at det er staten som regulerer næringstomter, det er som regel kommunene eller private aktører som gjør det. Det er ikke staten som vedtar byplaner eller vedtar skolestrukturer, det er kommunen som gjør det. Basisen, selve fundamentet, for utviklingen i en kommune er lokalpolitiske beslutninger.
Min respekt for lokalpolitikere er bunnløs. Folk skulle bare visst hvor mye tid lokalpolitikere bruker på å sette seg inn i saker, snakker med mennesker, leser stortingsmeldinger og utredninger og sitter i lange kommunestyremøter til det beste for sin lokalbefolkning. Jeg har stor respekt for dette arbeidet og jeg forstår at det er en vanskelig oppgave. Det jeg derimot ikke forstår er hvordan man i Øst-Finnmark kan godta å se mulighet etter mulighet seile forbi.
I dag, og i fremtiden, vil de kommunen som legger til rette for matproduksjon til lands og til havs være vinnere. De som satser på fornybar energi til lands og til havs vil bli vinnerne. De som har næringstomter i nærhet til sjø. De kommunene som er proaktivt mot næringslivet og som alltid er tilgjengelig vil være vinnerne. Dette arbeidet er ikke gjort over natten, det krever tid og refleksjon.
Si ja til næringslivet
Sør-Varanger, og Øst-Finnmark, står i en vanskelig situasjon, men er også den regionen som har noen naturgitte fordeler som ingen andre har. Øst-Finnmark er i en unik situasjon for å kunne bli et forbilde på næringsvennlighet. Alt man trenger å gjøre er faktisk å si ja til næringslivet, og å være proaktiv og tenke fremover.
Skal havbruk nok en gang være en mulighet som vi bare lar seile forbi? Hvis så, hvorfor i all verden skal vi fortsatt rope på staten om hjelp når vi ikke greier å gjøre jobben selv lokalt?
