Sanksjonene i kjølvannet av Russlands krigføring i Ukraina har skapt stor usikkerhet for næringslivet i Øst-Finnmark. Regjeringen vil derfor innføre fire tiltak som skal hjelpe bedrifter som rammes spesielt hardt av sanksjonene.
Ansvarlig redaktør i Sør-Varanger Avis, Gunnar Sætra, omtalte regjeringens besøk til Kirkenes i mars som opplevelsesturisme, og er dessuten kritisk til hva jeg uttalte til nettstedet E24 om norske bedrifters handel med Russland. Det er en underlig vinkling. Har Sætra lest hele intervjuet i E24? Det ser ikke slik ut. Derfor er det grunn til å gjenta mitt budskap: 1) Bredden av næringslivet i landet har selv ansvar for å vurdere risiko og eksponering i ulike markeder. 2) Situasjonen i Øst-Finnmark er derimot spesiell, og vi har derfor sett på hvordan vi kan hjelpe bedrifter som er spesielt hardt rammet.
Etter lyttemøtet med næringslivet og befolkningen i Øst-Finnmark, lanserte regjeringen i løpet av få dager, en krisepakke med støttetiltak. Bedrifter som er spesielt rammet av sanksjoner mot Russland, skal få hjelp til å håndtere kortsiktige likviditetsmessige utfordringer. Det er konkret, realpolitisk støtte til næringslivet. Ikke eksotisk opplevelsesturisme, vil jeg si.
Pakken, som regjeringen har lagt frem for Stortinget, består av fire målrettede tiltak. For det første foreslår vi å bruke 50 millioner kroner mer på eksisterende distriktsrettede virkemidler øremerket Øst-Finnmark. For det andre øker vi rammen på Innovasjon Norge sine lavrisikolån med en halv milliard, til prosjekter i Øst-Finnmark. For det tredje vil vi opprette en lånegarantiordning for bedrifter som er spesielt rammet av krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland. Til sist foreslår vi en støtteordning for bedrifter som står i fare for å tape en stor del av omsetningen sin som følge av krigen og sanksjonene. De to siste ordningene vil gjelde for hele Norge, men i praksis forventer vi at ordningen først og fremst vil treffe bedriftene i Øst-Finnmark, som er hardest rammet.
Målet med tiltakene på kort sikt er å bidra til å begrense flest mulig permitteringer, holde folk i arbeid og holde hjulene i gang. På lengre sikt, er det å bidra økonomisk til omstilling. Nord-Norge skal være et forbilde for utvikling av bærekraftige løsninger og grønn verdiskaping.
Det er ikke ukjent at det har vært en viss risiko forbundet med det russiske markedet, selv om mange selvsagt ikke hadde sett for seg det scenariet vi står i nå. Vi mener likevel det er grunn til å sette inn ekstra tiltak, særlig for næringslivet i Øst-Finnmark. For det første står bedriftene i området i en særstilling på grunn av grensesamarbeidet med Russland. Sanksjonene vil ramme en del bedrifter i Øst-Finnmark, og dermed lokalsamfunnene, spesielt hardt. For det andre er det stategisk viktig for Norge å opprettholde aktivitet og bosetting i Øst-Finnmark av sikkerhetsmessige, distriktspolitiske og geopolitiske årsaker, og myndighetene har i mange år derfor oppfordret næringslivet til næringsvirksomhet og handelssamarbeid over grensen.
Jeg forstår at folk er urolige og bekymret. Mange bedrifter har brukt år på å bygge opp nettverk og kundegrunnlag, og på rekruttering av dyktige ansatte fra inn- og utland for å drive forretning med russiske partnere. Jeg kan forsikre om at næringslivet, bedriftsledere og ansatte i nord skal bli ivaretatt. Et kraftfullt og vitalt Nord-Norge er avgjørende for hele Norge.
