Vi som frykta dårlige argumenter og venta maratonbehandling i kommunestyret, tok feil. Det tok representantene 22 minutter og 42 sekunder å bestemme seg.
Onsdag vedtok kommunestyret i Sør-Varanger at det vi vanligvis kaller «torget» skal hete John Savios plass.
Debatten før kommunestyremøtet lovte ikke godt. Den har vart ei stund etter at avisa Ságat foreslo å kalle opp plassen etter John Savio. Argumentene var mangslungne, flere vikarierende hensyn blei bragt på bane, og formuleringene var ikke alltid like gjennomtenkte.
Saklig og effektiv
Kommunestyrerepresentantene unngikk alt dette. Saksordfører Mariann Wollmann Magga redegjorde for saksgangen, Arbeiderpartiets Odne Stunes kom med en kort og konsis gjennomgang av forslaget fra eget parti og Sosialistisk Venstreparti (SV), mens Øyvin Grongstad ga en god og saklig begrunnelse for framlegget som til slutt blei nedstemt (19 mot tre stemmer).
Dette er den kjappeste og ryddigste debatten undertegnede noen gang har opplevd i Sør-Varanger kommunestyre. Så ryddig at videoopptakene fra behandlinga kanskje bør spilles av foran hvert kommunestyremøte.
«Torget» for evig?
Det er ulike meininger om hvor allment «John Savios plass» vil bli blant oss som bor i Sør-Varanger. Mange vil nok fortsette å omtale området som «torget», på samme måte som Dr. Wessels gate er «gågata». Over tid kan det komme til å endre seg. «Tømmerstøl» har vi som er ganske nyinnflytta problemer med å orientere oss i forhold til.
Av egen erfaring vet jeg at slike uoffisielle navn ikke er allemannseie. Jeg har bodd mer enn 30 år i Tromsø. For noen år sia skulle jeg møte en ganske mye yngre kollega som er vokst opp på Tromsøya. Jeg foreslo at vi kunne treffes på «KV-hjørnet». Alle vet (visste) jo hvor det er, tenkte jeg.
Alle unntatt kollegaen min – og de fleste i hans generasjon. Kjøpmennenes varehus blei lagt ned på slutten av 1980-tallet og var dermed ikke noe orienteringspunkt for en som er født på 1990-tallet.
Lokale helter
John Savio representerer mye, og det kan vise seg å bli et godt valg av navn på byens mest sentrale plass. Han var en stor kunstner, han formidla den samiske kulturen på en utmerka måte og han var fra Sør-Varanger. Nå kommer navnet hans bokstavelig talt på kartet på et sted som er godt synlig, også for tilreisende. Noen av dem har kanskje hørt om Savio før de kommer, og da bør Sør-Varangers befolkning tørre å vise fram denne delen av kommunens kulturarv.
Harald G. Sunde (SV) var inne på noe da han tok til orde for nye tradisjoner i navnsettinga av offentlige steder i Sør-Varanger. Det er flere kandidater som fortjener ei gate, en veg eller en plass oppkalt etter seg. Ellisif Wessel er avspist med en liten vegstubb i utkanten av Kirkenes og burde nok fått et mer synlig minne etter seg.
Andre kandidater kan være Grethe Mathisen, Sør-Varangers første OL-deltaker. Eller Vegard Ulvang, Sør-Varangers første gullvinner i OL. Og hva med å kalle ei gate i Bjørnevatn for «Popol Vuhs gate» (eller «Popol Ace-vegen») – etter kommunens mest kjente rockegruppe.
Dette er personer som har markert seg langt utenfor Sør-Varanger. Ved å kalle opp en veg, ei gate eller plass etter dem er det ikke bare å gi dem heder og ære. Det gir også en mulighet til å fortelle gode historier om Sør-Varanger til omverdenen.
God start
Mange av Sør-Varangers misfornøyde har døpt kommunesenteret for «Ikkenes». Når så kommunestyret på raskt og effektivt vis har sagt «ja» til noe, synes mange at det også er feil.
Det er vanskelig å si om det er sammenfall mellom dem som snakker om «Ikkenes» og samtidig sier nei til John Savios plass, men det kunne kanskje kartlegges i en semesteroppgave i sosiologi.
Kommunestyrets vedtak om å gi torget nytt navn kan bidra til ny aktivitet i Kirkenes. Kanskje begynner det med et Savio-seminar som etter hvert vokser til en konferanse – eller en festival.
Landsorganisasjonen hedra Ellisif Wessels minne med en festival i forbindelse med 1. mai-feiringa. Det var også en god start på noe som kan vokse til å bli mer enn et lokalt fenomen.
Også de små skrittene teller når man vil framover.
