BOMSKUDD: PST skyter fra hofta og treffer seg i foten. Fordommer vedlikeholdes, og landet risikerer å miste viktig informasjon.
«Russerne er vanskelige å hanskes med,» svarte han. «Vi liker ikke å legge oss ut med dem. Dessuten er den russiske generalkonsul her i byen, uten tvil for å spionere.»
Sitatet kommer ikke fra en moderne kriminalroman, men tilhører den britiske presten og forfatteren Frederick Metcalfe. Han reiste fra Kristiania i 1845 og avslutta ferden i Vadsø i 1855.
Det er i Vadsø han treffer en bekymra nordmann som ikke liker det russiske innslaget i byen.
På den neste sida kommer det mer: «Det er dessverre mange her som ikke ville ha noe imot at denne del av Norge tilhørte Russland. Våre styresmenn har gjort en dårlig figur i denne saken.» (‘På reise i Norge – Fra Christiania til Vadsø i 1854–1855’, s. 159)
Samme gamle visa
Metcalfe besøkte Øst-Finnmark omtrent 30 år etter at den norsk-russiske grensa blei fastsatt i 1826. Nå har det gått nesten 200 år sia grensedragninga, men noen temaer går igjen. Rett nok formuleres de litt annerledes nå enn midt på 1800-tallet, men folkloren er stort sett den samme. Altfor mange i Øst-Finnmark er for vennlig innstilt overfor Russland, men Metcalfes hjemmelsmann legger altså ansvaret på «våre styresmenn».
Ledelsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har laga sin egen variant av den samme gamle visa. Nå rettes ikke kritikken mot «våre styresmenn», men mot folk i Øst-Finnmark fordi noen av oss «viser skepsis mot PST».
Hanne Blomberg, sjef for kontraetterretninga i PST, sier at dette er noe som går lenger tilbake enn Frode Berg-saken, men hun tror «heller ikke at Frode Berg- saken har hjulpet oss i dette.»
Fordommer har fått ansikt
Det er ikke noe nytt at de hemmelige tjenestene – både PST og andre – fremmer fordommer mot folk i Finnmark. De nye er at PST har gitt dem et ansikt – Blombergs ansikt. Det er synd, fordi vi er inne i ei tid hvor vi trenger et PST og ei militær etterretning som følger med for å skaffe kunnskap som ikke ligger i dagen.
Det er uhyre viktig at vi har hemmelige tjenester som vet så mye at de er med på å forebygge misforståelser, spesielt i ei tid hvor krig, energikrise, problemer med matforsyninga og til og med hetebølge kan skape en atmosfære hvor konflikter er mer lettantennelige enn det vi i vår del av verden har oppfatta som normalt i mesteparten av etterkrigstida.
Nedskalering av problemer
Det er NRK som har brakt Blombergs synspunkter til torgs, både i Kveldsnytt og på nett. I en mønsterutgave av sjangeren «helikopterjournalistikk» blir Frode Berg-saken «og en annen lokal sak, om Ølen Betong» skalert ned fra det de er – nasjonale saker som har gitt riper i lakken til landets hemmelige tjenester, sjøl om Ølen Betong tapte i både tingretten og lagretten.
Høyesterett avviste anken fra betongbedriften, men det blir likevel ikke en «lokal sak» om domstolen har 0180 som postnummer.
Frode Berg-saken var på ingen måte en lokal sak. Vi har ikke et eget etterretningsvesen i Sør-Varanger. Heldigvis er det nasjonal styring av E-tjenestens lokale tjenestemenn og -kvinner, og det er derfor Frode Berg-saken har vært på bordet til E-sjefen, forsvarsministeren, Stortingets EOS-utvalg og Stortingets presidentskap.
Fikk unnskyldning
Det er ikke bare i Finnmark det finnes personer som er skeptiske til å snakke med PST, men det er åpenbart at nærheten til Russland muligens gjør det viktigere å skaffe informasjon enn andre steder i landet. Derfor er det forunderlig at PST ikke skjeler til det som har skjedd i Finnmark opp gjennom årene.
Vi skal ikke langt tilbake for å finne en virkelighet hvor politikk, etterretning og overvåking blei sausa sammen og førte til både yrkesforbud og personlige tragedier. Det gikk så langt at kong Harald måtte be om unnskyldning på vegne av landet.
I 1992 var jeg i Kiberg da kongen sa han var redd for at «vi urettmessig kan ha påført enkelte store personlige belastninger i skyggen av den kalde krigen.» Det var en sterk opplevelse for alle som var til stede.
Anna tilnærming
Med denne bakgrunnen bør PST kanskje ha ei anna tilnærming til arbeidet sitt i Finnmark, spesielt i Øst-Finnmark, enn ellers i landet.
Jeg kjenner folk som har blitt kontakta av PST. De forstår at tjenestemennene og -kvinnene har en jobb å gjøre, men de opplever at noen PST-ansatte har en framgangsmåte som er ganske ubehagelig. Dermed trekker de seg vekk. Blombergs utspill skremmer dem nok enda lenger unna PSTs rekkevidde.
For ordens skyld: Jeg har aldri blitt kontakta direkte av PST eller andre hemmelige tjenester, men jeg vet om – og kjenner – noen som jobber der. Opp gjennom årene har vi vært til stede på samme møter, både om Russland og andre forhold.
Noen ganger møter jeg enkelte av dem på gata og snakker om vær og vind, gamle dager og annen dagligdags prat. Jeg har inntrykk at av dette er alminnelig dyktige folk, men jeg vet sjølsagt ikke hva de driver med på jobb. Etter Blombergs utspill lurer jeg på om de kanskje har fått en vanskeligere arbeidssituasjon enn de hadde da arbeidsuka starta mandag morgen.
Tunellsyn er farlig
De siste årene har kriminaletterforskere endra forhørsmetodene sine etter flere stygge rettsskandaler. Vendepunktet kom etter Birgitte Tengs-saken. En «tilståelse» viste seg å ikke være en tilståelse, men ord som mer eller mindre blei lagt i munnen på fetteren som hadde tilstått.
I korte trekk går endringa ut på at etterforskerne har slutta å bruke forhørene til å bekrefte sine egne teorier. I stedet blir samtalene med mistenkte, vitner og andre gjennomført for å skaffe mest mulig informasjon. På den måten unngår man såkalt tunellsyn – som i neste omgang fører til at man går glipp av viktig informasjon.
Dessverre virker det som at Blomberg forsøker å kurere tunellsynet med å bygge mer tunell. I stedet bør hun komme seg ut i åpent landskap for å kunne benytte hele synsfeltet.
På feil sted
Ronald Bye spilte ei sentral rolle da Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen overvåka både egne medlemmer og andre. På sine gamle dager erkjente han sin brøde og skreiv flere bøker om det han hadde vært med på. En av erkjennelsene hans var at de i stor grad hadde leita på feil sted mens de var på jakt etter spioner.
I et intervju med NTB høsten 1992 slo han fast at «ettertiden har vist oss at spionene ikke var å finne på medlemsmøter i Norges Kommunistiske Parti. En av de som ble tatt for spionasje jobbet ved ambassaden i Moskva i en periode. Treholtsaken viser jo også at vi hadde spioner i vårt eget parti.»
Spionene han sikta til var Gunvor Galtung Haavik og Arne Treholt. Begge jobba i Utenriksdepartementet da de blei arrestert.
Kan få hjelp
Forsker og politimann Asbjørn Rachlew har vært en av pionerene når det gjelder å endre politiets arbeid med å samle informasjon i kriminalsaker. Han kan sikkert hjelpe PST også.
Noen av overtrampene kongen beklaga i 1992 blei utført av forgjengerne til dem som jobber i dagens PST. Det er viktig at kongens unnskyldning ikke har vært forgjeves. Forholdene han viste til skjedde i fredstid.
Vi må unngå å komme i en situasjon hvor Norges statsoverhode om noen tiår nok en gang må entre en talerstol eller stille seg ved en minnestein i Finnmark for å beklage overtramp som har skjedd med «rikets sikkerhet» som begrunnelse.
