Lyspunkt: Russen er fornøyd med oppveksten, og folketallet har gått litt opp.
Endringslogg: Korrigert navnet til Roar Svenning. Vi kalte han «Svennøy» i den opprinnelige utgaven.
– For meg har Sør-Varanger vært et fantastisk sted å vokse opp. Vi har et godt fellesskap og gode hobbytilbud.
Ordene tilhører russepresident Christoffer Hivand, og det er nesten ikke til å tro at han snakker om den samme kommunen som både SVA og andre medier har rapportert fra i årets første kvartal.
Vi har meldt om nåværende og kommende elendighet, enten som følge av seindrektig kommunal saksbehandling, et næringsliv som angivelig sliter med både dårlig og nedslitt infrastruktur, offentlige tjenester som mangler fagfolk innafor helse, utdanning og politi, vegene er dårlige og mye tyder på at det står dårlig til med både syn og hørsel blant oss voksne.
Akk, den ungommen
Så kommer ungdommen og ødelegger all kosen med misnøye.
På 17. mai sa russepesident Christoffer Hivand mer enn at det er bra å vokse opp i Sør-Varanger. Han fortalte alle oppmøtte på torget at ungdommen synes det er viktig at alle blir inkludert, han vektla fellesskap med jevnaldrende fra både kommunen og hele fylket, og han takka kommunen for at russen fikk ha partyteltet i Sandnesdalen, fordi det har gitt mulighet til å inkludere «absolutt alle».
Hivand var også diplomatisk nok til å utelate kommunal seindrektighet mens søknaden om plass til partyteltet blei behandla.
Lytt, ordfører, lytt!
I tillegg hadde russepresidenten et budskap alle bør merke seg: «Jeg tror jeg snakker på vegne av alle mine klassekamerater når jeg sier at Sør-Varanger har vært et fantastisk sted å vokse opp, og jeg tror og håper at mange vil flytte tilbake til nettopp denne kommunen når vi er ferdig studert og begynt i arbeidslivet.»
Dette er noe en hver ordfører bør lytte til, uansett partitilhørighet, alder eller kjønn.
Årets russ sprer en optimisme som bør smitte over på både foreldre- og besteforeldregenerasjonens deres.
Det er kanskje ikke lett å stille seg i lyset når ungdommen skinner, spesielt ikke når krigen i Ukraina kaster skygger over lokalsamfunnet i Sør-Varanger.
De vestlige sanksjonene mot Russland kan få direkte følger for privat og offentlig virksomhet i kommunen, og regjeringas krisepakker ser ikke ut til å erstatte det mulige bortfallet av inntekter og arbeidsplasser. Samtidig er det viktig å huske at et lokalsamfunn dreier seg om noe mer enn sysselsetting og alt det andre voksne politikere og næringslivstopper snakker om. Russepresidenten har gitt ei god oppsummering av hva dette «mer» er for noe.
Arbeid, skatt …..
Flere politikere i Øst-Finnmark har tatt til orde for kraftig skattelette for oss som bor i regionen, enda «brattere» nedskriving av studielån enn i dag, økt barnetrygd og gratis barnehage.
Tiltakene er sikkert bra for dem det gjelder, men hvordan skal man få skattelette dersom man ikke har lønn?
Næringslivet i Sør-Varanger står foran en dyp spagat dersom nye sanksjoner fører til at russiske fiskefartøy ikke får komme til norsk havn. På den ene sida kan viktige arbeidsplasser forsvinne. Samtidig er det mange ledige jobber i kommunen.
På Navs hjemmeside er det lyst ut 93 ledige stillinger (torsdag ettermiddag), mens det er få stillinger for dem som står i fare for å miste jobben på for eksempel Kimek eller andre bedrifter som jobber direkte eller indirekte overfor de russiske fiskefartøyene.
Midt i alt dette meldte Statistisk Sentralbyrå at folketallet i kommunen har økt med 35 personer i åretes første kvartal, noe ordfører Lena Norum Bergeng markerte med et «hurra!» på egen Facebook-side.
…. og fritid
Kanskje trengs det noe mer enn skattelette, veger, billige flybilletter og alt det der for å lokke kvalifiserte arbeidstakere til jobbene som er ledig.
De siste årene har flere og flere tatt til orde for at distriktskommunene må rette større oppmerksomhet mot det som beskrives med det ganske nye ordet «kveldsøkonnomi».
Ifølge næringslivslederen Roar Svenning på Stokkøya i Trøndelag er det få som nevner «den viktigste infrastrukturen for et attraktivt sted, den sosiale infrastrukturen, reiselivet, kveldsøkonomien, kulturaktiviteter og de uforpliktende møtestedene. Det som gjør en by til en vinner.»
Har lyktes
På Midtnorsk debatt skreiv Svenning nylig at det ikke er «mangelen på arbeidsplasser hovedproblemet, det er mangelen på folk som gidder å bo i distriktet.»
Da må det mer til enn vakker natur, kunstgressbane for ungene og skiløype for de nyinnflytta voksne.
Han fortsetter: «Det blir for stusslig når folk trekker inn i stua klokka 17, og ute i småbyene og bygdene ser det ut som om det er pandemi selv om den teknisk sett er over.»
På Stokkøya har de lyktes med å trekke til seg folk, fordi de har vært opptatt av kveldsøkonomien og den sosiale infrastrukturen. Er det noe som bør bringes inn i debatten i Sør-Varanger?
Vinteren 2022 kommer til å skrive seg inn i historiebøkene, spesielt det som har skjedd etter 24. februar.
Flere statsråder – ja, til og med statsministeren – har besøkt kommunen på kort tid for å lære og lytte. Det samme har flere stortingsrepresentanter og partiledere. Noen av dem har holdt taler på politiske møter, andre har nøyd seg med å samle kunnskap og reise hjem.
Det har falt mange kloke ord i løpet av vinteren, men det er ingen tvil om at russepresidenten har holdt årets (hittil) viktigste tale.
