Kyrilliske bokstaver kreves fjerna. Det er all grunn til å tenke seg om.
Nei, ikkje under framande himlar.
Under framande venger fann eg aldri fred.
Eg valde å gå saman med folket mitt,
då ulykka slo oss ned.
Dette er starten på «Rekviem», den russiske forfatteren Anna Akhmatovas store diktsyklus om sønnen Lev Gumiljovs lange fengselsopphold under Stalins regime i Sovjetunionen. Originalen ser slik ut:
Нет, и не под чуждым небосводом,
И не под защитой чуждых крыл, —
Я была тогда с моим народом,
Там, где мой народ, к несчастью, был.
Diktsyklusen blei oversatt til norsk av Ingvild Broch for omtrent 30 år sia og gjendikta av Haldis Moren Vesaas.
Måtte skrive
Anna Akhmatova skreiv altså diktet med kyrilliske bokstaver, fordi hun valgte å stå opp mot makthaverne i Sovjetunionen på sitt eget mosmål. Hun beherska flere språk og kunne sikkert fått gitt ut diktsyklusen på italiensk, fransk eller engelsk.
I motsetning til mange av sine samtidige forfatterkolleger, forlot hun aldri Russland, men valgte å hjelpe sin fengsla sønn – og følge oppfordringa fra ei anna mor i køen utafor Krestyj-fengslet i det daværende Leningrad:
Ein dag kviskra kvinna som stod bak meg inn i øret mitt med blåfrosne lepper:
– Kan De skrive om dette?
Og eg sa:
– Det kan eg.
Då gleid det noko som likna ein smil over det som ein gong hadde vore andletet hennar.
Vil fjerne bokstaver
Bård Ramberg har foreslått at gateskiltene i Kirkenes med kyrilliske bokstaver skal plukkes ned, og han har starta en underskriftsaksjon for å få kommunestyret til å behandle saken.
Ramberg reiser en viktig debatt, og han skal ha ros for å gå den formelle vegen i stedet for å gjøre som mange andre har gjort – gjennomført private sanksjoner og personlig utenrikspolitikk som har ramma både russere, ukrainere og norske bedrifter.
Forslaget begrunnes med at Norge ikke har «russisk som et av sine offisielle språk, og de symbolske forutsetningene for å innføre denne skiltingen kan sannsynligvis sies å være kraftig endret.»
Det trengs 203 underskrifter for at kommunestyret skal behandle et såkalt innbyggerforslag. Foreløpig har ikke Ramberg fått nok underskrifter.
Mange dilemmaer
Kommunestyret må ta mange hensyn dersom det skal behandle saken.
Det er ikke uvanlig at gatenavn skiltes med andre alfabet enn det som tilhører landets offisielle språk. Det er vanlig i mange russiske byer også.
Kommunestyret må også finne ut om det er rett å sette likhetstegn mellom «russisk» og «kyrillisk».
Det kyrilliske alfabetet har sin opprinnelse i Bulgaria og er oppkalt etter misjonæren Kyrillos, men det blei ikke skapt av han. Alfabetet har gått gjennom endringer og revisjoner. I dag brukes det ifølge Store norske leksikon i flere østslaviske språk, blant annet russisk, ukrainsk, hviterussisk, bulgarsk, makedonsk og serbokroatisk (i Serbia). Det brukes også i ikke-slaviske språk som kildinsamisk, abkhasisk, kirgisisk, mongolsk og ossetisk.
«Å gjøre noe»
Det er lett å forstå at Putins krig i Ukraina gir sterke følelser, også blant oss i Norge. Bildene fra Butsja og andre forsteder til Kyiv vitner om en grusomhet som det er lenge sia vi har sett maken til i Europa.
Det er også naturlig at behovet for «å gjøre noe» oppstår. I og med at den ansvarlige for krigen sitter godt beskytta et sted vi ikke vet hvor er, kan vi heller ikke få gjort noe med han. Spørsmålet er om det er rett å la engasjementet gå ut over det kyrilliske alfabetet.
Ikke Putins alfabet
Ved å skru ned de kyrilliske skiltene i Kirkenes kan Sør-Varanger kommune risikere å gi ris til egen bak. Noen kan oppfatte at det kyrilliske alfabetet blir gjort til Putins alfabet, ikke alfabetet som Anna Akhmatova brukte da hun skreiv «Rekviem», ikke alfabetet som den ukrainskfødte forfatteren Mikhail Bulgakov brukte da han skreiv «Mesteren og Margarita» – en roman som harselerte grundig med Sovjetunionen under Stalin – og som er beskrevet som et av de viktigste skjønnlitterære verkene i forrige århundre.
Aleksandr Solzjenitsyns verk GULag-arkipelet blei belønna med Nobelprisen i litteratur i 1970 og var et kraftig oppgjør med fangeleirene i Sovjetunionen. Originalen blei skrevet med kyrilliske bokstaver.
Dmitrij Muratov, en av fjorårets vinnere av Nobels fredspris, gir også ut Novaja Gazeta på russisk – med kyrilliske bokstaver.
Vann på mølla
Å fjerne de kyrilliske skiltene i Kirkenes kan i verste fall gi vann på mølla til påstandene fra Putins venner i både øst og vest om at det hersker en utstrakt russofobi i Norge og resten av vesten. Dermed kan Ramberg og meningsfellene hans plutselig bli Putins ufrivillige hjelpere i vest.
Det er heller ikke sikkert at Ramberg har alle ukrainere på si side når han vil fjerne han vil fjerne de kyrilliske skiltene.
Lenin-statuer
For språket er alfabetet på sett og vis det samme som mat er for folk. De ulike språkene har ulikt «kosthold», men alfabetet brukes av alle som kan lese og skrive, uansett livssyn eller politisk ståsted.
Mange russiske byer har beholdt Lenin-statuene, ikke fordi Lenin fortsatt er politisk ledestjerne for innbyggerne.
Flere av kjenningene mine i Russland slår fast at Lenin er en del av historia, den vanskelige russiske historia. Da er det også feil å fjerne symbolene på hvor galt det en gang gikk. I Stalin-tida var det enda verre, noe Akhmatova blant anna oppsummerte slik:
På himlen sto dødens stjerner
og blenkte
medan trampande støvlar,
sulka av blod,
den skuldlause russiske jorda krenkte
og rullande toghjul larma og slo.
Ting tar tid
Noen tar til orde for at russerne må stå opp mot Putins regime. De kan ikke unnskyldes, sies det. Det er lett å si slikt fra Norge. Anna Akhmatova begynte å skrive på «Rekviem» i 1937, og den første utgaven kom ut i Vesten på 1960-tallet.
Mikhail Bulgakov skreiv på «Mesteren og Margarita» fram til sin død i 1940. Først i 1989 kom en fullstendig versjon av romanen på russisk.
Så kan vi lure på hvilke dikt og romaner som skrives av russiske opposisjonelle forfattere i dag – med kyrillisk alfabet – og som kanskje kommer ut om noen tiår.
«Har det» eller «tar det»?
Det er ikke uvanlig at vi spør venner og bekjente om hvordan vi «har det». Det er sjeldnere å spørre hvordan folk «tar det». Den ukrainske forfatteren Andrej Kurkov – som skriver på russisk – bidrar med dagbøker i ukeavisa Dag og Tid. I forrige ukes utgave slo han fast at «Ukraina er fullt av ukrainske russisktalande nasjonalistar. Men Putin forstår ikkje dette. Han trur at alle som snakkar russisk i verda, skulle elske Russland og Putin, eller berre Putin, ettersom Putin er Russland – dagens Russland.»
Minnesmerke
Det er ingen tvil om at de kyrilliske skiltene i Kirkenes blei skrudd opp i ei tid som var svært annerledes enn dagens situasjon. I en grensekommune er det alltid viktig å ha et realistisk forhold til nabolandet, også i vanskelige tider.
Vi må regne med at det tar lang tid før vi er tilbake til situasjonen vi hadde i de 30 årene vi har bak oss. Kommunestyret kan velge mellom å beholde de kyrilliske skiltene som et minnesmerke over denne tida – og reiselivsnæringa kan kanskje se på dette som en lokal spesialitet som inngår i fortellinga om Kirkenes og Sør-Varanger.
Alternativet er å bruke skrutrekker til å redigere i historia.
