Frode Berg-saken viser at Russland var godt kjent med norsk etterretningsvirksomhet da E-tjenesten og PST kontaktet ansatte i Ølen Betong, hevder advokatene.
– Både etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gjorde framstøt overfor ansatte i Ølen Betong, dels med sikte på å få informasjon de allerede hadde fra Murmansk, og dels for å få dem til å innhente informasjon fra Russland, sier advokat Hanne Kristin Skaarberg Holen til NTB.
– Det gjorde de, til tross for at den russiske sikkerhetstjenesten FSB var velkjent med norsk etterretningsvirksomhet i Russland og til tross for det skadepotensialet slik kontakt kunne ha, sier hun.
Anslår tap på 170 millioner
Erstatningssøksmålet Ølen Betong Gruppen og Ølen Betong LLC har fremmet mot staten kommer opp for Borgarting lagmannsrett mandag. Saksøkerne hevder at framstøt fra norsk etterretning har påført selskapene betydelige tap, siden to nøkkelansatte – administrerende direktør Atle Berge og maskinfører Kurt Stø – ble pågrepet og senere nektet innreise etter at tjenestene kontaktet dem.
Betongkonsernet investerte i 2007 og 2008 flere hundre millioner kroner i Murmansk-området i Russland. I sluttinnlegget til lagmannsretten blir det anført at konsernets selskaper, samt Berge og Stø personlig, ble påført et samlet tap på rundt 170 millioner kroner i tapte avtaler og andre kostnader på grunn av etterretningens kontakt med de to.
Nye beviser
Da saken gikk for Oslo tingrett, avsa domstolen dom i favør av staten, fordi det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at utvisningsvedtakene mot Berge og Stø kom som en reaksjon på den angivelige kontakten mellom etterretningstjenestene og saksøkerne.
I denne runden hevder Holen at dypere innsikt i russernes prosess mot den spionasjedømte, tidligere grensekommissæren Frode Berg har tilført deres sak flere nye beviser og anførsler.
Den 50 sider lange tiltalen mot Berg omfatter blant annet en rekke navn på russiske agenter og opplysninger som tilsier at den russiske etterretningstjenesten, FSB, hadde nær sagt full oversikt over bevegelsene deres norske motparter hadde i Russland «på et svært tidlig tidspunkt».
Berg ble pågrepet i Moskva i 2017 og etter halvannet år i russisk varetekt dømt til 14 års fengsel for spionasjen. Han ble senere benådet og overført til Norge.
Russisk kontraspionasje
Frode Berg-saken kaster lys over russisk kontraetterretning, og viser ifølge saksøkerne at FSB tidlig ble klar over den angivelige norske etterretningsoperasjonen, som skal ha blitt holdt under overvåking i årene fra 2014 til 2017.
I motsetning til hva tingretten kom til, er det klare paralleller og likhetstrekk mellom Frode Bergs sak og Ølen Betong-saken, anfører saksøkerne i sitt sluttinnlegg.
– Som en av de største utenlandske næringslivsaktørene i Murmansk kom Ølen Betong og Atle Berge i FSBs søkelys ved deres kartlegging av omfanget av norsk ulovlig etterretning i Russland; han ble tatt inn til avhør i mai 2016 og nektet innreise til Russland av hensyn til rikets sikkerhet fra juli 2016. Kurt Stø som arbeidet i Ølen Betong, ble avhørt i slutten av juli 2015 og nektet innreise fra mai 2016, skriver saksøkernes prosessfullmektiger, Holen og advokat John Christian Elden.
Staten avviser
– Staten bestrider at det er grunnlag for erstatning. Det foreligger verken ansvarsgrunnlag eller adekvat årsakssammenheng, og staten vil også bestride omfanget av det påståtte tapet. Staten mener at tingrettens dom er korrekt, skriver prosessfullmektig Ingrid Skog Hauge ved Regjeringsadvokaten i sitt sluttinnlegg.
Staten fikk full medhold da saken gikk for Oslo tingrett, som kom til at det gjennom bevisførselen ikke var tilstrekkelig holdepunkter for at E-tjenesten og PST var juridisk ansvarlig for eventuelle formuestap som følge av virksomheten deres.
Bevisene ga heller ikke grunnlag for å konkludere med at kontakten mellom saksøkernes og etterretningen var foranledningen for pågripelsene og utvisningsvedtakene i 2016.
– Tapene er generelt fjerne og avledede og ikke en påregnelig følge av de beskrevne handlinger, skriver Hauge.
