Den administrative og politiske behandlingen av Øfas -saken, gjenspeiler mine påstander så til de grader. Dirigenten har vært Sør-Varanger Arbeiderparti.
Det kan hevdes at Øfas-saken er en varslet katastrofe, fordi Sør-Varanger kommune ikke har, eller har hatt, noen helhetlig plan for nye næringstomter de siste 15-20 årene. Det er heller ikke per i dag noen helthetlig plan for det. Det er et faktum.
Et faktum som næringsliv, innbyggere mfl. i kommunen lider under, og som de vil gjøre inn i evigheten, om ikke endringer skjer.
Mangelen på tomter og planer for utvikling av industriområder er på et kritisk nivå, faktisk så kritisk at det ikke bare hemmer næringslivsutvikling, det hindrer det.
Og med dette må jeg samtidig skyte inn ett spørsmål: Hvem har styrt politikken og mulighetene for god planlegging de siste årene? Svaret er vel gitt!
Administrativ samrøre, en skandale
I formannskapsmøte den 4. november innstiller rådmannen til vedtak: «Kommunestyret i Sør-Varanger vedtar å gi kommunalgaranti til Øfas Husholdning AS med inntil 30 millioner kroner»
I innstillingen refererer rådmannen til at advokatfirmaet Føylen Torkildsen AS, på oppdrag fra ØFAS, har gjort en vurdering av mulighetene til å gi kommunalgaranti for et lån.
Innledningsvis i en henvendelse fra 2. oktober, skriver direktør i Øfas, Arve Øverland, til rådmann, Nina Bordi Øvergaard:
«Viser til Teams-møte med representanter for administrasjonen i Sør-Varanger kommune og Øfas v/direktør Arve Øverland og styreleder Leif-Astor Bakken, hvor muligheten for kommunalgaranti knyttet til bygging av ny miljøstasjon ble drøftet.»
Graver man inn i arkivbunkene finner man at rådmann opprettet mappen i kommunens arkiver allerede 27. April. Lenge før saken kom opp til behandling 18. november.
Politisk samrøre med administrasjonen
I en artikkel i Sør-Varanger Avis 1. desember, utaler styreformann Leif Astor Bakken i ØFAS AS.
Sitat: «Bakken påpeker flere ganger under intervjuet, at kommunen allerede har samtykket til planene under generalforsamlingen».
Videre i intervjuet utaler han: «To ganger har vi orientert kommunestyret i Sør-Varanger, og to ganger har kommunen godkjent planene i generalforsamlingen. Det var aldri noen bemerkninger.
– Sett i gang! Sa de, og nå i siste liten ber man Øfas om å tenke seg om og se på alternativer. Vi gjør bare det eierne våre har vedtatt».
Det er ingen grunn til å betvile styreformannens uttalelser! Eller er det det?
Første spørsmål man kan stille seg: Hvem er Sør-Varangers representant i Øfas’ generalforsamling?
Dernest, i hvilke to generalforsamlinger ble dette godkjent, og hva ble godkjent?
Neste betimelige spørsmålet er, hvem i kommunestyret har blitt orientert? Og i så fall om hva? Og ikke minst når?
Spørsmålene er vel dekkende besvart av Arbeiderpartiets Marius Møllersen i et intervju i SVA den 12 desember: «Ap har alene entydig støttet Øfas sine utbyggingsplaner».
Det kan samtidig nevnes at nevnte Møllersen nærmest med «nebb og klør» har forsvart avgjørelsen i Politisk forum Sør-Varanger på Facebook.
Og det er vel ikke å stikke under stol at jeg oppfatter hans kamp til å være politisk motivert.
Opposisjonen til AP
Samtlige partier FrP, SV, SP, H og MDG stemte for en innstilling der Øfas ble oppfordret til å finne nye lokasjoner. Kun Arbeiderpartiet stemte imot.
Denne innstillingen var kun symbolsk, og ble kontant avvist av Øfas.
Ingen partier, utenom AP, har deltatt i den forutgående prosessen før kommunestyremøte den 18.11. Med dertil frustrasjon i mangelen på saksinformasjon. Opposisjonen var satt i en «sjakk-matt» situasjon, uten reel mulighet til forsvarlig politisk behandling av saken. Dette er ikke bare ille, det er galt.
Avslutningsvis vil jeg sitere styreformann i Øfas fra samme intervju.
«– Vi forstår den folkelige frustrasjonen, men vi har i flere år jobbet for et nytt anlegg. Øfas sitt standpunkt er at dagens situasjon er uholdbar for de ansatte og upraktisk for kildesortering, sier Leif Astor Bakken, styreleder i Øfas».
Den er upraktisk, men likefult godt og praktisk nok for Masternes Gjenvinning AS som står for 70% av avfallet med industrisøppelet, et selskap eid av Øfas.
Logikken henger ikke på greip i mitt hode i alle fall. Annet en at de ansatte i Øfas får det noe bedre, så får ikke Masternes Gjenvinning AS og dets ansatte det.
Masternes trenger nye lokasjoner og anlegg, ikke Øfas. De kan om nødvendig beholde sine lokaler, der de er i dag, og eventuelt oppgradere disse, til en langt lavere sum en 30 millioner kroner.
Det bør vel være liten tvil om at «pauseknappen» bør trykkes inn, før det er for sent.
