Det er med noe bekymring undertegnede leser en artikkel skrevet i Sør-Varanger avis 26.02.21 med overskriften «Kommunen vil ha forbud mot atomvåpen».
En ting som vi med sikkerhet kan fastslå, er at våre naboer i øst ikke flytter sine strategiske atomvåpen fra Kolahalvøyen. Dette vet vi og har levd fredelig med det i mer en 60 år nå.
Samtidig er Norge som nasjon medlem av FN, EU (gjennom EØS avtalen) og NATO, som på hver sin måte heiser flagg og taler Norges sak internasjonalt når det gjelder både forbud mot og andre begrensninger i atomkappløpet som de senere årene dessverre har utviklet seg i negativ retning.
Kommunestyret stemte for en appell mot atomvåpen, mot Frps stemme, i det siste kommunestyremøtet. FrP stemte mot, av den enkle grunn at dette er storpolitikk, der Norges interesser blir godt ivaretatt.
Samtidig med at FrP ikke ønsker å gjøre vår kommune til en spilleplass for krefter som kan være skadelig for vårt gode naboskap i øst spesielt, men også generelt for hele nordområdene som inkluderer Nord-Finland og Nord Sverige.
Vårt gode naboskap med både Russland og Finland er udødeliggjort i TV-serien Puckers og har virkelig fått satt folk-til-folk-samarbeidet på norgeskartet. TV-serien fikk etter hvert et ekstra «boost» med at Bjørnar Moxnes i Rødt offisielt nominerte dem til Nobels fredspris. All takk og ære til han og Rødt for det.
Og her burde det stoppe
Sør-Varanger kommune har nå markert seg med et nei til atomvåpen og fått mye god PR for sitt folk-til-folk-samarbeid. Det vil være et viktig bidrag videre framover for å styrke dette viktige arbeidet, i en ellers så politisk front-mot-front-verden vi har i dag. Som ser ut som den vill fortsette med det, i alle fall en stund framover. Dessverre.
Theresa Haabeth Holand fra Rødt uttaler i artikkelen, at hun ønsker videre debatt lokalt rundt spørsmålet om folk-til-folk-samarbeidet, i utgangspunktet en bra tanke.
Men når denne følges opp av en invitasjon fra bevegelsen Utsyn ved daglig leder Hedda Langemyr, om folkemøte om norsk sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk, er vi allerede på ville veier.
Da er nok antagelig strikken begynt å tøyes vell langt allerede. Dette kan være direkte ødeleggende for vårt gode naboskap og folk-til-folk-samarbeidet, der storpolitikken raskt blir flyttet og stigmatisert i vår kommune og hele Øst-Finnmark, mv.
At hun synes Kirkenes og Vardø er interessant i så måte, betyr ikke at hun applauderer og skjønner betydningen av folk-til-folk-samarbeidet paret med nasjonal og internasjonal storpolitikk. Dette framkommer tydelig på deres hjemmesider.
Dette er en relativt ny organisasjon, som ble stiftet så sent som i 2028, og det er all grunn til å undres om denne invitten fra organisasjonen om folkemøter i Kirkenes og Vardø er til det beste for oss, eller om befolkningen blir brukt i et forskningsrettet spill, for å skape kredibilitet for organisasjonen? Og i verste fall er politisk motivert, eller i en kombinasjon av begge deler, som det er grunn til å tru.
På deres hjemmesider i introduksjonen står det bla følgende:
«Mange lokalmiljøer berøres av utenriks- og sikkerhetspolitiske endringer. På grunn av geopolitiske årsaker har Utsyn derfor fokus på nord i innledende fase av prosjektet. Utsyn skal fremme regionale kunnskapsmiljøer og -ressurser, rekruttere nye stemmer, samt styrke kontakten mellom regionale fagstemmer og sentrale nyhetsmedier.»
Farene er mange
Nå skal ikke undertegnede være helt bastant på at et folkemøte ikke har noe for seg, men mener at man skal være varsomme med hvem slike invitasjoner kommer fra. Siden den underforliggende agendaen ikke alltid samsvarer med hvorfor disse går i bresjen som arrangører av slike folkemøter.
Faren for at ytterlige andre foreninger og «verdensfred»-organisasjoner, slår politisk mynt eller veksler på lokalbefolkningen er stor, og da blir raskt det gode folk-til-folk-samarbeidet som møysommelig er opparbeidet gjennom mange år, forvitret og i verste fall forsvinner i det storpolitiske sluket.
