De fleste av oss gjenkjenner 50 prosent rabatt som godt tilbud – halv pris. Men, dersom butikken øker rabatten med 10 prosent, har du da fått 60 prosent rabatt?
Valg er høytid for sammenblanding av «prosent» og «prosentpoeng», og også SVA «synder» i sine valgreportasjer i papirutgaven torsdag 16. september. Heldigvis er de fleste misforståelser en mulighet for læring, og med utgangspunkt i et «feiltråkk» kan man prøve å forklare forskjellen.
Prosent betyr «per hundre», og angir dermed en andel av 100. Som eksempel fikk SP 13,5 prosent av stemmene ved årets valg. La oss tenke oss at det ble avgitt 100 stemmer ved valget. SP fikk da 13,5 stemmer (vi ignorerer problematikken tilknyttet den halve stemmen som følge av at vi skalerer antall stemmer til 100).
SVA skriver at SP hadde en framgang på 3,3 prosent sammenliknet med forrige valg. Antall stemmer SP fikk sist valg må derfor være et antall som er slik at om dette tallet øker med 3,3 prosent, så får man 13,5. Det kan overlates som en øvelse til leseren å bekrefte at dette tallet må være ca. 13,07. Altså hadde SP en oppslutning på 13,07 prosent ved forrige valg.
Dette stemmer ikke om man sjekker resultatene. Her har man blandet prosent og prosentpoeng. Prosentpoeng (ofte forkortet «pp.») er den absolutte endringen mellom to prosenttall. F.eks. er en endring fra 50 prosent til 60 prosent en endring på 10 pp., men det er en (relativ) endring på 20 prosent (fordi 10 er 20 prosent av 50). Dette svarer også på spørsmålet fra innledningen.
Det betyr at SP hadde en framgang på 3,3 prosentpoeng. Siden 13,5 – 3,3 = 10,2, betyr dette at oppslutningen til SP var 10,2 prosent i 2017. Altså 10,2 stemmer i vårt eksempel med 100 stemmer. Økningen er da på 3,3 stemmer. Dette tilsvarer en økning på ca. 32,4 prosent (3,3 er 32,4 prosent av 10,2, noe man kan regne ut selv). Fremgangen har altså vært på 32,4 prosent fra forrige valg.
I tillegg er dette visualisert tydelig i f.eks. NRK (nrk.no/valg) sin grafiske fremstilling av valgresultatet. Her fremstilles oppslutningen som søyler, og sammenliknes med en tilsvarende søyle for 2017. Studerer man søylene, så må man konkludere med at fremgangen har vært større enn ca. 3 hundredeler (3,3 prosent). Om man fortsatt er usikker kan man studere partiet Rødt sine søyler. 2021-søylen er dobbelt så høy som 2017-søylen, altså må Rødt ha doblet sin oppslutning – en økning på 100 prosent. Framgangen er imidlertid «bare» 2,3 prosentpoeng, som ikke er «bare bare», nå når vi vet forskjellen.
