Regjeringen vil at barnehagene skal ha plikt til å vurdere alle barns norskspråklige ferdigheter. Målet er at barn skal kunne snakke og forstå norsk så godt at de kan trives og utvikle seg i lek og læring og i samvær med andre barn og voksne. Dette er et mål vi applauderer.
Det hevdes at «en del barn» starter på skolen uten å kunne norsk «godt nok» og at disse barna har «manglende norskkunnskaper». Det hevdes at «disse barna» ikke blir fanget opp i barnehagen. Det er imidlertid flere bristende forutsetninger høringsnotatet bygger på og som bekymrer oss:
Barnehagelærere oppfyller ikke sitt oppdrag, gitt i lov og rammeplan
Pedagoger unndrar seg sine forpliktelser og skal ha en plikt til å rapportere. Dette til tross for at regjeringen viser til at åtte av ti barnehager har rutiner for å vurdere barns språkutvikling. Beskrivelser av barnehagen underbygger bildet av en profesjon som blir mer regnskapspliktig, enn den er ansvarlig for sine profesjonelle valg. Dette er en forutsetning som ikke godtas. Pedagogiske lederes mandat til å utøve et faglig skjønn ligger i at barns allsidige utvikling skal observeres og vurderes. Dermed er flerspråklig kompetanse dekket med hensyn til de skal kunne snakke og forstå norsk så godt at de kan trives, og utvikle seg i lek og læring og i samvær med andre barn og voksne. Dersom en ønsker å sikre at «en del barn» skal ha en bedre språkutvikling må derfor tiltakene rettes mot de som er gitt oppdraget – pedagogene.
Har vi tilstrekkelig bemanning i barnehagene?
Har vi en voksentetthet som sikrer barn mange språkmodeller?
Har pedagoger tid til å arbeide med observasjon og vurdering av barn og barnegruppe?
Er barnegruppens størrelse til barnets beste?
Det er et mangelperspektiv på språkkompetanse
Hva det innebærer å kunne norsk «godt nok»? Når språkkompetanse ikke løftes frem som en ressurs, er det kun det norske språket som gis verdi og gyldighet. I Rammeplanen er språk en ressurs og som barnehagen skal forvalte med respekt. Barns individuelle ressurser skal ivaretas og utvikles – innenfor rammer av mangfold og inkludering. Undervisningsspråk i skole er norsk og alle må beherske norsk. Dersom dette skal skje på bekostning av de språk/morsmål som barn behersker, er dette en særlig dårlig ressursutnyttelse for fremtiden.
Dersom en ønsker å sikre at «en del barn» skal ha en bedre språkutvikling må derfor tiltakene rettes mot systemet barnehagen virker innenfor.
Er kunnskapsgrunnlaget for flerspråklighet sikret i barnehagene?
Har barnehagene «gode nok» pedagogiske virkemidler å gripe til i styrking av flerspråklige barn sine norskspråklige kompetanser?
Har vi et kunnskapsgrunnlag for å si noe om hva de ulike regioner har behov for?
Er det Oslos utfordringer like relevante i Kirkenes?
Hvordan sikre tiltak som treffer der «skoen trykker»?
Er kunnskapsgrunnlaget for flerspråklige sikret i barnehagene?
Er skolen rustet til å ta imot barn som er underveis i sin norskspråklige utvikling?
Barn mangler ressurser og kompetanse
Når forslaget retter oppmerksomheten mot alle barn og deres manglende «norskkunnskaper», kan en stille spørsmål ved hva det er en egentlig ønsker å vurdere: Er det alle barn i og utenfor barnehage sine kunnskaper i norsk? Hvilke barn er «alle barn»?
Nå kan en få et inntrykk av at kartlegging skal definere morsmålskompetanse som en faktor som utløser spesialpedagogiske tiltak når barn begynne på skolen. Dette er et forhold vi er svært kritiske til. Dersom barn ikke får ta ut sitt potensiale i barnehagen, må tiltakene rettes mot de strukturerene barnehagen virker innenfor:
Er det etablert tverrfaglige strukturer som sikrer ressursene; familieveiledere, morsmålssenter?
Hvordan sikre overgangen til skolen gjennom tiltak som sikrer progresjon i utviklingen av norskspråklige ferdigheter?
Kan kontantstøtteordningen være til hinder for å sikre gode norskspråklige erfaringer for flerspråklige barn?
Har det tverrfaglige samarbeidet rundt familier ressurser til å drive veiledning?
Det å tilegne seg andrespråk er fort gjort – bare en legger litt (tidlig) innsats i det
Det er svært bekymringsfullt å se hvilket kunnskapsgrunnlag språk og språktilegnelse denne regjeringen hviler sine konklusjoner på. Dersom målet er at barn skal kunne snakke og forstå norsk så godt at de kan trives og utvikle seg i lek og læring, må tiltakene rettes mot barnehagen og de pedagoger som er gitt oppdraget å utøve sitt faglige skjønn. Dette krever tid og rike språkmiljø.
Vi anser språk som en ressurs for samfunnet og barns morsmål er en verdi i et bærekraftig samfunn: Når flerspråklig språkkompetanse reduseres til et tiltak som ligger utenfor det almennpedagogiske tilbudet – reduseres barn til borgere uten verdi med mindre de snakker norsk «godt nok».
