Kortreist mat har man snakket lenge om, men hvorfor sitter det så langt inne for folk å dra på kortreiste opplevelser i egen kommune? Må det bestandig være en strand i Syden eller en skibakke i Finland?
Jeg oppfordrer alle til å være turist i egen kommune. Jeg kan love dere en skikkelig overraskelse over hvor fint vi har det i vår hjemkommune, Sør-Varanger, og hvor profesjonelt alle aktørene jobber.
Ofte handler det jo bare å bevege seg litt utenfor egen komfortsone og prøve noe nytt. Gjøre noe nytt, gjøre ting du aldri har gjort før …..
Nå har du sjansen til å enten sove på Snøhotelelt, dra på kongekrabbesafari, hundetur og mye mer!
På tur med snille hunder
Jeg inviterte min kjære ektemann og et vennepar på en hundetur i Pasvik i helga.
Lørdag startet vi fra byen kl. 10.00 for å komme oss til Melkefoss til avtalt tid. Vi ble møtt av hyggelige guider og spinnville hunder som kun ønsket en ting: Å dra ut på tur!
Det ønsket vi også.
Først fikk vi utlevert varme dresser og sko. Så fikk vi opplæring i hundekjøring. Dette er ikke vanskelig, bare supermorsomt!
I hundegården fikk vi tatt ut et spann, og jeg og min mann hadde seks hunder foran sleden. Fine snille bikkjer. Vi fikk hele tiden hjelp av våre guider.
Så når alle hundene var på plass, startet vi ut med tre spann og totalt 20 hunder. Guidene kjørte først og var flinke til å stoppe underveis for å undersøke om vi hadde det bra. Og det hadde vi!
Jeg fikk sitte i sleden først mens min mann kjørte.
Etter en fryktelig larm i hundegården før vi satte ut, ble det plutselig helt stille. Når vi først var ute på tur, kunne jeg høre bare sleden som gled over snøen – og pesingen fra hundene. Min mann snakket oppmuntrende og mildt med våre seks trekkhunder (Vi hadde lært deres navn).
Turen gikk i en ferdigpreparert løype, hvor det var enkelt å kjøre, og hundene; de kjenner veien.
Går det for fort, er det bare å trekke i bremsene.
Kalde kinn og tidlig til køys
Halvveis var det kaffepause og sjåførbytte, før vi vendte tilbake til kennelen. Endelig var det min tur å kjøre sleden, og jeg storkoste meg.
Jeg synes hundekjøring er en av de meste spennende aktivitetene vi har å tilby og kunne lett dratt tilbake igjen i morgen.
Tilbake hos Birk hadde vi tilbakelagt hele 25 km.
Alle hundene fikk en godbit før de ble gikk tilbake til sin lille krok.
Kinnene mine var blitt kalde under turen. Derfor var det ekstra godt med varm suppe og kaffe i lavvoen sammen med godt selskap.
Enda deiligere var det med en tur i den vedfyrte badstuen, rett ved Pasvikelva.
Isbading droppet vi, men varme og gode ble vi før middag.
En hyggelig kveld fulgte; med mat, vin og skravling i gjestehuset. Etter mye frisk luft og god mat var det bare å krype tidlig til sengs.
I gjestehuset er det dobbelt- eller enkeltrom. De fleste rommene har også eget bad og hele huset er pusset opp.
På søndag fikk vi frokost, før vi pakket sammen. Kjøreturen hjem tok kun en liten time, slik at vi var hjemme allerede i tolvtida.
Alt føltes som en liten ferietur, der vi fikk oppleve noe helt utenom vår vanlig hverdag. Og alt dette fikk vi oppleve i vår egen kommune!
