I Sør-Varanger avis den 23. november oppfordrer Bernt Nilsen til å invitere en tilflytter på kaffe.
Jeg liker denne oppfordringen og synes at en kaffe for å inkludere er på sin plass all den tid det snakkes mye om å gjøre Sør-Varanger mer attraktivt for tilflyttere og unngå fraflytting; jeg ønsker videre å dvele litt ved hva vi alle kan gjøre for å gjøre stedet litt varmere og triveligere for oss som bor her. Og på denne måten også for dem som flytter hit, og forhåpentligvis blir her.
Blå følelser
Vi er inne i årets mørkeste måned og det hender i den blå måneden at man kjenner ekstra på de blå følelsene. Livet jobber for fullt i julen, og det kan være både deilig og vondt. Her oppe i nord kan det være røft nok med mørketid og bitende kulde, og jeg tar meg i å tenke på hvordan vinteren er for dem som er vant med sol og varme, men som måtte flykte fra det. Hvordan er vinteren og juletiden for dem som ikke kjenner til begrepet «hjemmekos» og synes det er kjedelig å være hjemme alene og vil helst ut og være blant folk, møte folk, snakke med folk. Er noen med på å invitere en innvandrer på kaffe?
De som gruer seg mest, er de som kjenner kulda best. Vi lever alle i en turbulent tid og det er flere som kjenner på uro og nedstemthet, av forskjellige grunner. Kan vi gjøre noe for å hjelpe oss selv og andre, lette på trykket? Livet er fullt av bekymringer, og slik er det for alle, men hva med å være hyggelig mot kollega, smile et smil ekstra, vise interesse og kanskje droppe den kjipe stikkommentaren som holdt på å slippe fra tunga.
Hva med å ikke snu seg bort når en nabo med et fremmedklingende navn henvender seg til deg? Har du barn og unge rundt deg, har de det bra, kan du være en trygg voksen for dem? Et smil, et hei, et par vennlige ord kan ikke skade, kan neppe koste mye heller.
Fagfolk innen medisin hevder at det er helsegevinst i å være genuint interessert i andre mennesker og åpne seg tilbake. Det er flere som har funnet glede i å være oppmerksomt tilstede og finne glede i små ting, men jeg vil si meg enig med medisinerne og slå et slag for å vise interesse for andre mennesker og deres liv. På en vennlig og varsom måte.
Alle kjemper en kamp du ikke vet noe om. Vær snill. Alltid.
Mennesker som definerer plassen
Sør-Varanger har vært et industrisamfunn og vi trenger utvilsomt flere arbeidsplasser, men det er ikke bare jobb (eller natur og turmuligheter) som gjør plassen attraktiv. Det er vi mennesker som bor her som definerer plassen og gjør den innbydende. Det er den gode naboen, han snille og rettferdige læreren, hun hyggelige damen på biblioteket, hjelpsomme mannen i kassa på butikken, kollegaen som husker bursdager og adventskalendere.
Jeg liker oppfordringen fra Bernt om å være på fornavn med ordfører. Slikt gjør samfunnet mykere. Men det kan jo også være fint å være på fornavn med foreldrene til ungenes venner, postmannen, hun som lager den gode maten på Bangkok. Og neste gang man får en ny kollega/nabo/bekjent, kanskje invitere ham eller henne med på hyttetur eller i selskap?
Man kan ha en flott jobb og gå fine turer, men det er når man har venner at man trives og får lyst til å bli.
Gjestfrihet
Jeg vil til slutt børste støvet av det gode gamle begrepet «gjestfrihet». Nord-Norges befolkning er kjent for sin gjestfrihet og det er nordboere generelt. Det er folk som vet å verne om varmen og by på et godt måltid, hyggelig prat.
Det er diskusjoner rundt hva varemerket til Sør-Varanger skal være, i reiselivssammenheng etc. Kanskje ordene «gjestfrihet/hospitality/gostepriimstvo/vieraanvaraisuus» kunne være en del av mottoet? Og ikke bare stoppe der, men gå videre, tenke ut hvilke flere samlende arenaer og spennende møter vi kan legge til rette for, for folk flest, søringer, finnmarkinger, trøndere, syrere, thai, russere, finlendere, gamle, unge, damer, menn.
Vanskelig å møtes nå som korona og variantene herjer med oss, men det blir mer normalt, også dette kommer vi til å lære oss å leve med, mens en varm kaffe og omtanke vil det alltid være behov for. La oss være der for hverandre. Mens vi har hverandre. Ikke spar på angst og vennlighet.