På Storskog drives det utenrikspolitikk på dugnad. Det bør ikke ordføreren godta.
Denne uka meldte BBC at omtrent 400.000 sjøfolk nærmest er fanga om bord på arbeidsplassene sine fordi de ikke blir bytta ut med kollegene som skulle overta etter dem. Mange av sjøfolkene får ikke hyre lenger, fordi fartøyene de jobber på ikke er i aktivitet. Da tjener heller ikke rederiene penger.
Norge følger IMO-retningslinjer
FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har laga retningslinjer for mannskapsbytte som sjøfartsnasjonene har slutta seg til. Under koronaen har mange land ikke fulgt opp IMO-avtalene, og dermed sitter altså 400.000 sjøfolk koronafast om bord på arbeidsplassene sine.
I sommer skreiv utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Iselin Nybø en kronikk på NRK Ytring hvor de fortalte at «Norge følger FNs regler for mannskapsbytte, og vi benytter enhver anledning til å formidle norsk politikk overfor viktige sjøfartsnasjoner». Dette er en viktig årsak til at russiske sjøfolk får komme til Norge og gå om bord i fartøy som ligger i norsk havn.
Den prinsippfaste holdninga til regjeringa om mannskapsbytter får sitt mest konkrete utslag på Storskog. Politiet oppgir at vel 4000 sjøfolk har reist inn i Norge via denne grenseovergangen. Det er omtrent 80 personer i uka. Fram til midten av februar hadde 52 personer som kom fra Russland avlagt positiv koronatest på teststasjonen på Storskog. Det er litt over én prosent av alle sjøfolkene som har reist inn i Norge sia midten av mars i fjor.
Ifølge beredskapssjef Eivind Gade-Lundlie og smittevernlege Drude Bratlien er det ikke registrert at russiske sjøfolk har smitta noen i lokalbefolkninga i Sør-Varanger.
Pussig kommunikasjon fra fungerende ordfører
I praksis er det Sør-Varanger kommune som har måttet håndtere de konkrete følgene av regjeringas prinsippfaste holdning og ta de praktiske konsekvensene av at Norge ønsker å følge IMOs retningslinjer. Kommunen har stilt med kyndig personell som har tatt seg av både testing og administrasjon på teststasjonen på Storskog, og de ansatte må ha gjort det meste riktig i og med at det ikke er registrert lokal smitte på grunn av grensekrysningene.
Likevel har fungerende ordfører Pål K. Gabrielsen valgt en pussig form for kommunikasjon. Til tross for at regjeringa følger opp IMOs retningslinjer, og til tross for at det er flere unntak for sjøfolk i forskriftene som regulerer innreise til Norge under koronapandemien, har Gabrielsen gang på gang gjentatt ønsket sitt om å «snu» dem som avlegger positiv koronatest på Storskog. Foreløpig er det heller ingen som har gjort det på stående fot, fordi hurtigtesten ikke er tatt i bruk på teststasjonen.
Gabrielsen har trukket sammenligninger mellom utviste prostituerte og sjøfolk som får slippe inn i landet. «Jeg skjønner ikke logikken», sa han til Morgenbladet for tre uker sia. Det er mulig at logikken mangler, men jussen forteller altså at sjøfolkene har unntak i forskriftene.
Problematiske nyanser
I dag brukes det en koronatest på Storskog hvor svaret ikke foreligger før etter et par dager. Det betyr at sjøfolk som har avlagt prøve kan reise videre til Kirkenes, Vardø, Båtsfjord, Tromsø, Ålesund osv. uten å vite om de har testa positivt for covid-19 eller ikke. I podkasten Nord-Norge Rundt sier han at «da var smitten på veg rundt i landet», til tross for at kun litt over én prosent av sjøfolkene har avlagt positiv koronatest.
La oss håpe at disse uttalelsene er glipper, og at det skyldes at kommunen har hatt et hardt press på seg under pandemien.
Etter hvert har det dukka opp en del nyanser rundt både dagens koronatest på Storskog og den kommende hurtigtesten. Det viser seg at dagens PCR-baserte teknologi er så fintfølende at den ikke skiller mellom virus og rester av virus. Det kan gi positive resultat også hos personer som har vært koronasyke, men som nå er friske. Hurtigtesten er ikke like følsom. Dermed er det sannsynlig at det avlegges færre positive prøver på Storskog når den tas i bruk. Dette er mat for russere som liker å lage anekdoter. Der kjenner de godt til at problemer kan fjernes ved å endre kartleggingsmetode.
Bør vende skytset mot Oslo
Både russiske rederier og norske skipsagenter har stilt seg undrende til det høye antallet positive prøveresultat på Storskog. De viser til at de russiske mannskapene er i to ukers karantene før de kommer til Norge, og at de har avlagt negativ koronatest før de reiser inn i landet. Forklaringa kan altså ligge i følsomheten i testen som brukes på Storskog.
Det er synd at Gabrielsen har brukt så mange krefter på å snakke ned ei næring som for tida er blant de største i privat sektor i Sør-Varanger. Reparasjoner, vedlikehold og utrustning av russiske fartøy sysselsetter mange i kommunen. Dette er også de største kundene i Kirkenes havn, men Gabrielsens iver etter å snu sjøfolk på grensa gir ikke inntrykk av at han mener dette er viktige arbeidsplasser.
Gabrielsen kunne i stedet retta det verbale skytset mot Oslo. Han kunne bedt om at Staten overtar koronatestinga på Storskog, og han kunne bedt Helsedirektoratet gjøre mer for å få til bedre rutiner for sjøfolkene som krysser grensa. For vel ei uke sia sendte SVA Helsedirektoratet spørsmål om det finnes noen form for samarbeid med helsemyndighetene i Murmansk i forbindelse med sjøfolkene som får krysse grensa. I skrivende stund har vi ikke fått svar, til tross for purring. Dermed kan vi bare gjette hvorfor det er slik: Enten foregår det et samarbeid som defineres som statshemmeligheter, eller så gjøres det ingenting.
Arrogant
Kommuneoverlege Mona Søndenå har tatt bladet fra munnen. I et intervju med Morgenbladet sier hun at Helsedirektoratet er maktarrogant når det legger alt arbeidet som følger med testing og smitteforebygging på Sør-Varanger kommune. Helsedirektoratet avkrefter på ingen måte påstanden. Derfra vises det til at grensekommunene har fått ansvaret for testing og smittevern.
Svaret føyer seg inn i slumpskjøtteriet (*) som vi har sett fra Oslo i løpet av pandemien. Direktoratet kunne i det minste gått i dialog med Sør-Varanger kommune, blant annet fordi kommunen skiller seg fra andre grensekommuner. Ingen andre steder i Norge er det landverts grenseovergang til to land, ingen andre steder er det grenseovergang til et land utenfor Schengen, det er få – kanskje ingen – steder hvor det kommer så mange over grensa som har dispensasjon fra koronareglene.
Direktoratet kunne også snakka med Sør-Varanger kommune om hvordan mannskapsbyttene kan forberedes bedre på russisk side av grensa. Det er ikke kommuneoverlegen i Sør-Varanger som skal ta seg av det grenseoverskridende helsearbeidet i disse sakene. Det må Helsedirektoratet gjøre i samarbeid med de rette departementer. Norge har et generalkonsulat i Murmansk som sikkert kunne ha bidratt, blant annet ved å opprette dialog med rederiene. Er det for eksempel nødvendig at byttemannskap som skal til Ålesund må sendes med buss til Kirkenes og derfra med rutefly? Eller kan det løses ved at rederiene leier charterfly som tar av i Murmansk og lander i Ålesund?
Ikke bare ishockey
Både lokale og nasjonale myndigheter har holdt fram folk-til-folk-samarbeidet som et eksempel på fredsskapende arbeid i nord. Dette samarbeidet må også fungere når det røyner på, slik som det gjør nå. Folk-til-folk-samarbeidet faller i verdi dersom det reduseres til å hylle Barents Hockey League og Kirkenes Puckers. I stedet bør Helsedirektoratet og andre bruke hockeylagenes kompetanse til å finne ut hvordan samarbeidet over grensene kan fungere godt.
I disse tider er det viktig at forholdet til Russland er kunnskapsbasert, ikke ryktebasert. I 2015 kom det mange påstander om at flyktninge- og migrantstrømmen var regissert av russiske myndigheter. Forskerne Lars Rowe og Arild Moe fant ut at det hadde skjedd lovendringer på russisk side som gjorde det mulig å reise ut av landet via Storskog uten å bli stoppa – og at det kom overraskende på norske myndigheter. Da Frode Berg blei arrestert var det få – om noen – som forbandt han med spionasje. Vi vet hvem som hadde rett.
(*) Nordnorsk diplomatisk uttrykk for «slurv».
