Hvordan skal verftstomta i Bugøynes forvaltes? Skal den gi plass til arbeidsplasser, eller skal den være en juridisk evighetsmaskin?
Etter en ti år lang juridisk runddandans, har Klima- og miljødepartementet (KLD) bestemt at Finnmarkseiendommen (FeFo) skal betale oppryddinga på verftstomta i Bugøynes. I utgangspunktet er det en god nyhet, men det kan like gjerne bli flere runder på fru Justisias dansegolv – med komp fra jurister og byråkrater.
Antyder omkamp
SVA brakte nyheten KLDs beslutning for vel ei uke sia. Like etterpå sa styreleder Kurt Wikan at FeFo skal skal følge det politiske sporet i det videre areidet med saken. Det tyda på at den juridiske bataljen var over, og at saken var på veg over i en løsningsorientert fase – med sikte på å fjerne den gamle forurensinga på verftstomta og i sjøen utenfor slippen.
Dersom Adam hadde bodd i Bugøynes, ville han ikke vært lenge i Paradis der heller – iallfall om han ønska å starte med vedlikehold av båter.
Dagen etter Wikans forsikring om at FeFo skulle følge det politiske sporet, sår en av FeFos jurister tvil om så er tilfelle. Da uttalte FeFo-advokat Håvard Aagesen til iFinnmark/Kirkenes By at det kan bli aktuelt å «gå til sak mot Staten og KLD for det vi mener er feil avgjørelse.»
I det samme intervjuet ramser Aagesen opp en rekke andre muligheter for juridiske omkamper om saken, og nevner blant annet at det er mulig å rydde opp og «deretter stille regresskrav til Arctic Offshore» – selskapet som i dag har festeretten til området.
Tre ryddesjauer
Aagesens uttalelser lover ikke godt, og det ligger an til flere ryddesjauer i denne saken. For det første må FeFo rydde opp i hvem som fører ordet i saken, styrelederen eller saksbehandleren.
Foreløpig har ikke FeFo-styret tatt stilling til KLDs avgjørelse. Det neste styremøtet gjennomføres 21. september, og før det vil ikke FeFo har noe offisielt syn på saken.
Derfor er det pussig at en av juristene i Lakselv lanserer en rekke alternativ for hvordan FeFo skal reagere på KLDs avgjørelse. Det er mulig at FeFo-juristene har kollokviegrupper på kontoret, men samtalene der er ikke FeFos offisielle syn.
Den første ryddesjauen blir dermed å holde orden på hvem som uttaler seg på vegne av FeFo og hvilket standpunkt som skal forfektes.
Hvor er politikerne?
Etter ti år med fram og tilbake, er tida inne for å finne ut hva som må gjøres for å komme i gang med selve oppryddinga. Det blir en komplisert prosess. FeFo bør legge alle tanker om nye runder med lovtolkinger, prinsipprytteri og mulig rettssak til side. I stedet må det jobbes politisk for å skaffe penger til oppryddingsarbeidet. Det blir den andre ryddesjauen.
FeFo-styret må få hjelp av flere for å lande denne saken. I disse dager er valgkampen i gang foran årets stortingsvalg. Ingen av listetoppene i Finnmark har grepet fatt i saken, til tross for at den har store konskvenser – ikke bare for Bugøynes, men for liknende saker der FeFo er grunneier.
Viktig
Bugøynesværing Knut Johansen er interessert i å drive verftet den dagen jussen og opprenskinga rundt slippen er unnagjort. Han regner med å sysseslsette åtte-ti personer ved en eventuell oppstart. Det er mange arbeidsplasser i ei bygd med bortimot 200 innbyggere. Tilsvarende tall for Kirkenes vile vært 200 sysselsatte – dersom man bruker folketallet som mål. Videre lek med tall viser at det ville tilsvart 35.000 arbeidsplasser i Oslo.
Et verft i Bugøynes vil være viktig for kystflåten i hele varangerområdet. Det er også en del av fiskeflåten som alle politiske partier ønsker å legge til rette for, men de stiller ikke opp når det skal kjempes for tjenestene som kystflåten trenger.
Ironisk nok er det kun en stortingsrepresentant for Oslo, Kari Elisabeth Kaski (SV), som har tatt initiativ i saken. Rett nok har hun røtter i Sør-Varanger, men det hindrer ikke lokale politikere på kommune- og fylkesnivå fra å blomstre.
For smått?
Finnmark er valgkretsen for de store sakene. Partiene kappes om å uttale seg om fiskeripolitikk, for og mot gruvevirksomhet, ja eller nei til vindmøller osv. Disse sakene er sjølsagt viktige, men det trengs også engasjement for næringslivet som allerede er til stede i Finnmark. Da er det rart at politikerne ikke tar tak i en sak hvor det er muligheter for å etablere lokale arbeidsplasser med lokalt eierskap. Eller er dette for smått for dem som har ambisjon om å entre talerstolen på Løvebakken?
Fra prinsipper til praksis
Saken i Bugøynes har prinsippielle sider. Eiendomsretten til land og vann i Finnmark er kompliserte saker, men det må være mulig å løse saken i Bugøynes. Det dreier seg tross alt om arealer som allerede er tatt i bruk, ikke nye inngrep.
Listetoppene i Finnmark valgkrets bør få i oppdrag fra velgerne å løse floken i Bugøynes i løpet av kommende år.
Saksbehandlerne i FeFo bør fylle dagene med å finne ut hvordan anbudet for å rydde opp i verftsområdet kan lyses ut på en måte som sikrer at den tredje og viktigste ryddesjauen blir gjennomført på en juridisk vanntett måte – til lavest mulig pris.
