Ser av artikkelen i SVA at Kommunens Utvalg for miljø og næring har stilt strenge krav til Sydvarangers utslippstillatelse – blant annet minst mulig gråbergbrytning!
Sitat fra SVA: «I stedet var det utvalget for miljø og næring som uttalte seg på vegne av kommunen. Utvalget stilte flere strenge krav, blant annet minst mulig gråbergbryting, konsekvensutredning, minst mulig miljøavtrykk og godkjent driftsplan.»
Da er det på tide å minne om «Gråbergaksjonen» som Grubeforeninga Nordens Klippe satte i gang 1985 – da Stortinget hadde vedtatt å stoppe gråbergbrytninga på Østmalmen.
Dette kan en lese nærmere på www.redcliff.no, nettstedet som gir et innblikk i Grubeforeninga Nordens Klippe og kampen for arbeidplasser og bosetning.
Politikere kan ikke bestemme om det skal brytes gråberg eller ikke – ikke Stortinget og heller ikke kommunestyret. Dette er basis for all gruvedrift.
Vi har en jernmalmforekomst i Bjørnevatn som på relativt kort tid kan settes i produksjon. Og vil er etter min mening være nærmere en oppstart med en ny industriell eier – Tacora.
Etterspørselen og dermed prisen på jernmalm er nå rekord høy, 4-5 ganger høyere enn da Sydvaranger gikk konkurs i november 2015, noe som er en viktig forutsetning for oppstart.
At en godkjent driftsplan har krav om minst mulig miljøavtrykk er en selvfølge. Men et miljøavtrykk blir det – slik all meneskelig aktivitet gjør.
Spørsmålet om dagbrudd- eller underjordsdrift er en teknisk/økonomisk avgjørelse som heller ikke kan avgjøres politisk.
Sør-Varanger og Øst-Finnmark trenger nye industriarbeidplasser – i de nærmeste årene ser jeg ingen alternativ, som har dette omfanget, enn oppstart av jernmalmgruva i Bjørnevatn!
