Det har kanskje gått litt under radaren for noen at boka om Finnmark fotballkrets sine første hundre år kom ut før jul i fjor. Forfatter er Trond Magne Henriksen.
«Hundre stolte år», boka om Finnmark Fotballkrets fra 1920 til 2020, er interessant og artig lesning for alle som har et hjerte som banker for fotball generelt, og for Finnmarksfotballen spesielt.
Finnmark fotballkrets ble stiftet 2. mai 1920, og den første lederen var Trygve Lund fra Vardø. På 30 – tallet ble fotballkretsen delt mellom Aust-Finnmark og Vest-Finnmark. Først i 1985 ble de to kretsene slått sammen igjen til en krets.
Kompassfeil og fjære sjø
Henriksen slår fast at de større sentrene i Finnmark også var sentre for finnmarksfotballen de første årene, naturlig nok. Men det er likevel artig å lese om den første fotballkampen som ble spilt i fylket, nemlig kampen mellom Kirkenes Idrettsforening og militærrekruttene på Nyborgmoen i 1908, altså hele 12 år før kretsen ble stiftet. Kampen vant forøvrig KIF-guttene med 4-0. Etter hvert blir det fotball også på mindre steder, som Tverrelvdalen, Nesseby, Rafsbotn, Bugøynes, Sørøya, Båteng, Neiden og Pasvikdalen, for å nevne noen.
Reisekomplikasjoner i forbindelse med reiser i vårt store fylke er også fornøyelig lesning. Det var ikke enkelt å reise før krigen fra et sted i Finnmark til et annet. Kompassfeil på en innleid fiskebåt førte til at KIF-guttene som skulle spille en fotballkamp i Vardø i stedet havnet i Vestre Jakobselv. Dette skjedde i 1927. Kampen ble utsatt ei hel uke.
I Tverrelvdalen kunne man bare spille fotball på fjæra sjø. Banen lå så lavt at når floa kom flødde sjøen over banen. Så der måtte man sjekke tidevannstabellene før kampene skulle spilles.
Idretten åpnet Jernteppet
De legendariske nabo-oppgjørene på fotballbanen er også viet plass i boka. «Slaget om vidda» er et slikt nabo-oppgjør, der kampene sto mellom Kautokeino og Karasjok. Kampene mellom Norild og KIF er et annet slikt nabooppgjør. Det samme var oppgjørene mellom Alta og Stein, Hammerfest. Disse nabooppgjørene samlet ofte mange tilskuere, mange flere enn i dag. Tilskuertall på mye over tusen var ikke uvanlig. Tilskuerrekorden i Finnmark på en fotballkamp er for-øvrig 3600 tilskuere!!! Så mange var det til stede da I.L. Norild tok imot Harstad I.L. i kvartfinalen under Nord Norsk mesterskap i 1962. En utrolig tilskuerrekord som det vel neppe blir mulig å slå i framtida?
Et kapitel i boka har overskriften «Idretten åpnet Jernteppet, ikke politikerne». Her dokumenteres det faktum at idrettsledere og kulturarbeidere gikk i bresjen for å få til et grensesprengende samarbeid på tvers av grensene her i nord. Dette var et banebrytende arbeid som kanskje ikke er verdsatt nok av det politiske nivået. Vi vet jo at Vardø bymusikks tur til Murmansk i 1959, visstnok uten visum, var den første kulturbaserte visitten til vårt store naboland i øst. I 1960 reiste I.L. Norild østover med ei fiskeskøyte, og ble med det det første laget fra Norge som spilte en kamp i Sovjetunionen. Kampen ble sett av over 20.000 tilskuere på Sever Stadion i Murmansk.
Seinere har idrettssamarbeidet i Barentsregionen båret frukter på mange områder og bidratt til en mellomfolkelig forståelse som er gull verdt, særlig i de politiske ulvetider vi har nå der politikere på begge sidene er mer opptatt av å vise muskler enn å prate med hverandre. Det er ikke for ingen ting at ildsjelene bak Barents Hockey League er nominert til årets fredspris.
OL-mester fra Finnmark
Finnmark sine internasjonale fotballspillere, Sigurd Rushfeldt og Morten Gamst Pedersen, blir behørig presentert i boka. Savner dog noen linjer om Vardøværingen Stefan Johansen. Mer ukjent er det kanskje at Christine Bøe Jensen fra Hammerfest spilte på det norske OL – landslaget i finalen i fotball i OL i Sydney i år 2000. Norge slo USA i finalen med Christine på laget.
Damefotballen vies for øvrig stor plass i boka. Det er bra. Spesielt og rørende er det å lese om jentekampen mellom finnmarksjentene og et jentelag fra Murmansk i Murmansk i 2017. Damefotballen var i sin spede barndom i Murmansk, men gleden og stoltheten som ble vist av de russiske jentene etter kampen gjorde et stort inntrykk på alle norske. Dette til tross for at «Norge» vant 10-1.
Boka har mange interessante og artige bilder og det gjør derfor boka spesielt interessant. Det er ikke ei tradisjonell bok om Finnmark Fotballkrets gjennom 100 år. Det kan man mene mye om. Trond Magne Henriksen har valgt en innfallsvinkel der bl.a. morsomme anekdoter fra Finnmarksfotballen har fått stor plass. Det bare krydrer innholdet og boka.
Vi gratulerer Finnmark Fotballkrets med 100 årsjubileet og sier vel blåst til forfatteren av jubileumsboka, Trond Magne Henriksen.
