Under møtet til Sannhets- og forsoningskommisjonens på Grenselandsmuseet lørdag kom Elin Magga med sterke beskyldninger mot et av kommisjonsmedlemmene, professor emeritus Einar Niemi.
Den stortingsoppnevnte Sannhets- og forsoningskommisjonen er for tiden på besøk i Kirkenes. Lørdag avholdt de intervju med personer som hadde egne opplevelser de ville fortelle kommisjonen, før dørene ble åpnet for et publikumsarrangement.
Mener Einar Niemi svekker kommisjonens troverdighet
Da ordet ble gitt til spørsmål fra salen ba Elin Magga om ordet. Med referanse til portrettintervju med Georg Ivanowitz i fredagsutgaven av Sør-Varanger Avis, gikk hun i rette med professor i historie Einar Niemi, som det var referert til i artikkelen.
Det Magga reagerte på, var at Niemi var sitert på at østsamenes kulturgrunnlag gikk tapt grunnet «ekspanderende fjellrein- og gårdsreindrift, kamp om rettigheter til ressurser i elva» og så videre (les hele avsnittet under). Utdragene er hentet fra et kapittel signert Niemi i Senter for Samiske studiers skriftserie fra 2007.
I sitt innlegg sa Elin Magga videre at familien siden 1984 hadde vært gjennom syv rettssaker reinbeiterettigheter, og hadde vunnet alle.
– I en rettssak så heter det at man har en påstand som prøves for retten. Den påstanden som ble prøvd i rettssaken skoltesamer reiste mot oss da jeg var liten, var tilsvarende innholdet i avsnittet i artikkelen i SVA, sa Magga.
– Vi er ikke skyld i at østsamene sluttet med reindrift. Vi og østsamene var her sammen. Det er stadfestet i rettssaker i 1984, også av Høyesterett og i en menneskrettsdom i Strasbourg, fortsatte hun.
Men det er ikke før på 1800-tallet at ursamfunnet møter avgjørende tiltak som stegvis fjerner det tradisjonelle kulturgrunnlaget:
De aktuelle avsnittene fra SVAs portrettintervju med Georg Ivanowitz
Ekspanderende fjellrein- og gårdsreindrift, kamp om rettigheter til ressurser i elva, og innføring av privat eiendomsrett, lister Niemi opp.
1800-tallet førte også med seg fornorskingspolitikk som grep for å hevde seg i området. Alt press utenfra på gruppen som tidligere hadde vært enerådende i området, endrer deres status til hva Niemi beskriver som «en minoritet i minoriteten» i sitt gamle bosettingsområde.
– Det har endt med at de som kom til, har overtatt. Med statens hjelp, både rein og elv og alt, forklarer Georg om nåtidens status.
Det er spesielt ordet ekspandere Magga mener kaster anklager på hennes slekt. At familien stadig blir konfrontert med påstander som er tilbakevist i rettssaker ga hun tydelig uttrykk for er en belastning i hverdagen.
– Når Einar Niemi hevder dette setter han seg over norsk lov. Kan kommisjonen være seg bekjent av å ha et medlem som opptrer så lite etterrettelig? Hvordan kan det være mulig med forsoning når slikt skjer, spurte Elin Magga.
På spørsmål fra Hallgeir Henriksen i Sagat hva han tenkte om Maggas angrep på Niemi, som er en anerkjent historiker, svarte kommisjonsmedlem Per Oskar Kjølås at han var glad det ble gitt uttrykk for kritikken mot kommisjonen, slik at den ikke ble liggende i grumset.
– Jeg har ikke grunn til å be om unnskyldning
I en kommentar til SVA sier professor emeritus Einar Niemi at han ikke er ukjent med kritikken fra Elin Magga.
– Jeg synes beskyldningene er ganske groteske, sier Niemi.
– Jeg har ikke imøtegått de dommene retten har avsagt, fortsetter han.
– I retten er det avgjort at Maggafamilien har lov til å drive med reindrift, noe departementet definerte at de hadde allerede på 1960-tallet. I utredningen til Samerettsutvalget har jeg som historiker beskrevet de bruduljer som var innen reindrifta i Vestre Sør-Varanger på 1950- og 1960-tallet, men jeg har ingen grunn til å be om unnskyldning for noe av det jeg har skrevet, sier Niemi.
Einar Niemi legger til at retten og har sagt at østsamene har rett til å drive med reindrift, men at det er opp til forvaltningen å finne en løsning på hvordan det kan skje, dersom det blir aktuelt igjen i framtida.
Einar Niemi sier videre at kommisjonen allerede har svart Magga i et brev der de avviser liknende påstander som den som ble presentert på Grenselandsmuseet lørdag.
– For meg er dette en ren personforfølgelse, jeg blir utsatt for språklig terror. Min plass i Sannhets- og forsoningskommisjonen er bestemt av Stortinget, det er opp til de å omgjøre den, avslutter Einar Niemi.
Godt oppmøte
Til fullsatt sal på Grenselandsmuseet fortalte først Camilla Bakken Larsen om Sør-Varangers historie. Hun la vekt på befolkningsutviklingen og bosettingshistorien og gikk gjennom tiltakene den norske stat hadde gjort for å fornorske samene og innvandrerne fra Finland på 1800- og 1900-tallet. Etter henne fortalte kommisjonsmedlem, biskop emeritus Per Oskar Kjølås, om deres mandat og arbeid.
Inger Elin Utsi, som er ansatt i kommisjonens sekretariat, avsluttet den første delen av arrangementet. Hun forklarte hvordan man kommer i kontakt med kommisjonen, hva som videre skjer med informasjonen de mottar, og hva arbeidet skal ende opp med. Sannhets- og forsoningskommisjonen skal avslutte sitt virke i 2022.
Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat
- Kommisjonens mandat er å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner.
- Den skal gjennomføre en historisk kartlegging for å beskrive norske myndigheters politikk og virksomhet overfor de nevnte gruppene.
- Kommisjonen skal også undersøke ettervirkningene av fornorskingspolitikken i dag.
- Videre skal den legge frem tiltak som kan skape større likeverd mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen.
