Våren i Arkhangelsk blir annerledes med koronaviruset

Om våren vekkes mitt kjære Arkhangelsk til live som en fugl Føniks fra aska, støvet letter og sola kommer tilbake. Folk vandrer i gatene, det høres barnestemmer i mange varianter og lufta fylles med lukt fra piletrærne.

Koronaviruset har gjort at våren er annerledes i år enn den har vært til vanlig. Viruset har sugd alle krefter ut av byen. Slik virker det iallfall når man går hjemmefra. Byen er ensom, som et foreldreløst barn som har blitt svikta.

Som å delta i en katastrofefilm

Jeg var nødt til å gå på posten. Posthuset mitt ligger i andre etasje i et stort kjøpesenter. Der følte jeg meg som i en katastrofefilm. Halvmørke korridorer, butikkene var stengt og sjalusiene dratt ned. Køene på posthuset var flere titalls meter lang. Folk har på seg munnbind og står to meter fra hverandre.

Prisen på ingefærrot er tidobla

I matbutikkene finner vi alt vi trenger, men det er ikke fare for at hyllene med mel og gryn skal bryte sammen.

Prisene stiger, spesielt for sitron (55 kroner per kg) og ingefærrot (550 kroner per kg). Prisen på ingefærrot er tidobla! Det er en av kuriositetene vi opplever. På fjernsynet har de sagt at ingerfærrot styrker immunforsvaret. Derfor for har mange bestemt seg for å bruke den som legemiddel.

Det er nok sanitærvarer, og det har ikke engang vært kamp om toalettpapiret. Derimot er det problemer med å få tak i munnbind og håndvaskmidler.

Merker medisinmangel

Det er verre i apotekene. I går gikk jeg for å kjøpe min vanlige medisin. Jeg må ta den hele tida. De mangla den rette styrken. Farmasøyten fortalte at det er problemer med leveransene fra utlandet. Dermed måtte jeg kjøpe sterkere medisin enn vanlig. Det mangler også essens og smakstilsetninger til brennevin. Det er trolig kjøpt for å brukes som antiseptiske midler.

Vi bruker munnbind, og i vår familie er det søstera mi som syr dem. Hun er vår syerske! Og det er mange som syr masker. I går kjøpte jeg smittesikkert stoff i apoteket som vi kan bruke til å lage munnbind, men foreløpig har jeg ikke sydd noen. På sykehusene er det problemer med å skaffe munnbind. Også der syr de dem sjøl.

Et helt sykehus i karantene

I Arkhangelsk fylke er det 32 som er syke av koronaviruset. En person har dødd.

Et par personer hadde smitten med seg fra USA, én fra Mexico og én fra Italia. Noen bragte den med seg fra Moskva og St. Petersburg, og i et par tilfeller vet man ikke hvor smitten kommer fra.

På ett av sykehusene i byen er alle i karantene. Der påviste de smitte hos en pasient som ble innlagt med kronisk sykdom. Det var ingen som var forberedt på smitte, og derfor tok de heller ikke de nødvendige forholdsreglene. Viruset spredte seg på hele klinikken, og nå frykter alle at det skal bli et stort utbrudd. Det er heller ikke det første tilfellet her til lands.

Slurv er en menneskelig faktor.

Et av medlemmene i det regionale parlamentet skulle ha vært i to ukers karantene etter ei reise til Den dominikanske republikk. Hun dukka opp i parlamentet og snakka med flere personer der. For det blir hun straffa.

I flere byer i Russland er det innført straff for dem som bryter karantenebestemmelsene. I vår region er det foreløpig ikke kjent at noen har blitt straffa.

Helsevesenet har fått penger

Den fungerende guvernøren i Arkhangelsk-regionen, Aleksandr Tsybulskij, har allerede laga flere forskrifter om tiltak i forbindelse med koronaviruset. Fra den regionale kassa er det satt av 56 millioner rubler (ca. åtte millioner kroner), mens statskassa bidrar med 44 millioner rubler (ca. seks millioner kroner).

Regjeringa har lovt å hjelpe småbedrifter, blant annet med utsatt innbetaling av skatt og redusert husleie.

Alle i regionen vår er – som resten av landet – i karantene (eller i «sjølisolasjon», som er det russiske uttrykket, overs. anm.). Alle kan jobbe hjemmefra – og det gjør mange. Jeg er en av dem.

Statsansatte er pålagt å ta ferie, og de får full lønn. Det er verre for dem som arbeider privat næringsliv. Dersom arbeidsplassen er stengt, har den heller ikke inntekter. Da kan bedriften heller ikke betale de ansatte. Det er flere prognoser som sier at mange selskap blir ruinert, og at folk blir stående uten arbeid. I mediebransjen er det ikke annonseinntekter for tida. Hvordan vi skal overleve? Det vet vi ikke.

Får franskundervisning hver dag

Alle skoler og universiteter har fjernundervisning, men den er ulik. Mannen min underviser ved to skoler. Ved en skole deler han bare ut oppgaver og retter dem etterpå. I den andre jobben underviser han fransk via nettet. Hver dag overhører jeg fransktimene hans. På den måten kan det fort hende at jeg lærer meg et fremmedspråk.

Elevene og studentene liker ikke denne formen for undervisning. Det er vanskeligere for dem enn til vanlig. Dessuten kontrollerer foreldrene det som skjer.

Ingen liker livet i karantene. Vi kan kun bevege oss i en radius på 100 meter hjemmefra for å gjøre innkjøp eller gå tur med hunden. Denne regelen gjelder ikke for journalister eller de som har samfunnsviktig arbeid.

I dag har Tsybulskij gleda damene. Han tillot at frisørene kan begynne å arbeide igjen, og at skjønnhetssalongene kan åpnes. I det store og hele har flere bedrifter fått åpne igjen, spesielt virksomheter som er viktig for samfunnet.

Lager smykker når jeg er trøtt

Mange klager på at de ikke har noe å gjøre mens de er i karantene. Det gjelder ikke meg. Jeg har masse å gjøre med nettstedet vårt (vi er bare to om dette), og da er det ikke tid til å hvile. Kanskje arbeidet til og med gir oss inntekter!?! I dag tjener vi ikke noe. Vi bestemte oss for å starte nettstedet for å fortelle sannheten, til og med uten inntekter. Hittil har vi aldeles ikke gått trøtt. Eller … iallfall ikke før vi begynner å tjene penger på dette.

Av og til gir jeg meg selv muligheten til å slappe av og bruke tida på hobbyen jeg liker best. For omtrent to år sia lærte jeg meg å lage smykker. Jeg lager dem av metalltråd og naturstein, både øredobber, halsbånd og armbånd.

Jeg har det på ingen måte kjedelig, men det er synd at vi måtte utsette årsmøtet i Barents Press (journalistnettverket i Barentsregionen, overs. anm.). Jeg håper at menneskeheten klarer å slå tilbake dette fryktelige viruset og at ting etter hvert faller på plass. Jeg ønsker dere alle – både redaksjonen og leserne – alt godt! Resten får «bli som det blir», som bestemor brukte å si.

Oversettelse: Gunnar Sætra