MINNEORD: Det er underlig hvordan tankene raser bakover i tid når en mottar dødsbudskapet til en venn.
Det var heller intet unntak da jeg fikk melding om din situasjon etter et besøk ved UNN – med det tragiske resultat dette medførte.
Mitt første møte med deg, Thorvald, måtte ha vært i 1954 eller 1955. Jeg gikk i småskolen da, og du gikk på framhaldsskolen. Begge bodde vi på Strand skoleinternat sammen med mange andre. Det er ikke noe nytt at i slike miljøer er det alltid noen av de «store» ungene som gjerne ville vise seg ovenfor de som gikk i småskolen. Men når de «store» ungene nærmet seg, «tøff som toget», var det at det fra siden skled inn en rolig og sindig kar.
Foto: Håvard Skogly Mækelæ
Han fikk gjort oppmerksom på at den som våget seg å legge hand på noen av «småguttene» skulle de få med ham å bestille. Og det var du, Thorvald som satte deg i respekt ovenfor «tøffingene». Du fungerte nesten som en politimann når de foresatte ved internatet ikke var til stede. Du ble en meget respektert elev av oss småungene. Vi visste at lå det noen truende skyer over oss, da var det bare å søke nærmere deg. Da følte vi oss trygge.
Effektiv grøftegraver
Så var du borte i mange år fra Pasvikdalen. Neste gang våre veier krysset hverandre var da jeg og tre andre bønder bygget opp Alstad Fellesbeite på Strand. Vi hadde hyret deg inn for å grave blindgrøftene på nybrottet, noe som utgjorde enormt mange meter med grøfter. Du satt på gravemaskinen, som du hadde montert på en beltemaskin fra krigens dager. Vi andre la ned drensrør og fylte grøftene igjen. Selv med din rolige adferd var du utrolig effektiv i ditt arbeide.
Det som slo meg, var at uansett hva vi plagdes med, var du like blid. Du så løsninger over alt der hvor vi så problemer.
Etter dette prosjektet hyret jeg deg til å grøfte opp 90 da. nybrott hjemme hos meg. Også her kunne en stille klokka etter deg. En sen ettermiddag vi jobbet på nybrottet i et øsende regnvær utpå høstparten, røk toppakningen på maskinen din. Jeg så for meg litt tidlig kveld og forskyvning i tidsplanen. Ikke stress, sa du. Jeg har liggende ny pakning hjemme. Jeg er tilbake i løpet av en halvannen time.
Under en presenning ble toppen løsnet, pakningen skiftet, toppen montert igjen og arbeidet kunne fortsette. Vi holdt tidsplanen også denne gangen. Jeg tror de fleste ville tatt kveld i en slik situasjon. Men ikke du, nei. Du var en svært behagelig mann og samarbeide med, og om en trengte hjelp var det aldri nei i din munn.
Elvebåttur med venner
En annen ting jeg skylder deg, Thorvald en stor takk for, var at du arrangerte et møte hvor jeg fikk treffe min halvbror, Thorbjørn, for aller første gang. Siden har det blitt flere besøk.
Ting skjer ofte brått og uventet. Også denne tragiske hendelsen. Men jeg er likevel veldig glad for at vi fikk den elvebåtturen til Skoltefoss og Harefoss sammen med deg, Anna, Thorbjørn og Elna. Og for ikke å glemme vårt lutfisklag (av gjedde) sammen med deg og Anna i romjula.
Tankene mine går i disse tider spesielt til Anna, som har mistet sin støtte og ledsager i livet. Det er i en slik situasjon en kunne trenge Thorvalds egenskap å finne de gode løsningene på alle problemer som dukker opp.
Jeg tenker også på Maria, Petter og Åstor. Du har satt solide spor etter deg på livets vei. Nu har du fått hvile. Hvil i fred, Thorvald.
LES OGSÅ SVEND RANDAS MINNEORD OM THORVALD BROCHS UNDER:
