Jeg ble kjent med deg i skoledagene, da vi havnet i samme klasse på internatskolen på Strand. Jeg minnes at du slet i timene vi hadde skjønnskrift. For deg som venstrehendt, var det å skrive med penn og blekk ikke enkelt.
Etter skoletiden skiltes våre veier for noen år. Du var blant annet i Afrika, i bistandsarbeid. Men så vendte du tilbake til Pasvik og Langvann, hvor du ble resten av ditt liv. Du tok over gården etter din far, bygde opp hus og fjøs og verksted. En lettstelt fjøs som du likte å vise fram. Jordene vokste og ble større. Alltid var du i arbeid. Resultatet ble et mønsterbruk. I dag er det stille i hus og fjøs der du gjorde ditt livsverk.
Alt som skjedde i Pasvikdalen, var av stor interesse for deg, stort og smått. Da Øvre Pasvik bygdelag ble stiftet, var du med og satt i styret der. Mellomriksveien ble en sak som engasjerte deg. Du var med flere turer over til Nellim, og holdt kontakten med laget der.
Høsten 1999 hadde vi et møte hvor vi bestemte oss for en feiring oppe på Treriksrøysa. Vi tok kontakt med Russland og med Nellim bygdelag – det var en sak som var noe vanskelig å få til. Du mente bestemt at det skulle la seg gjøre. Bygdelaget ble de som måtte få dette til. Takket være ditt, og din kone Galinas, pågangsmot, fikk vi til en feiring oppe på Treriksrøysa. Plassen der tre tidssoner møtes. Dermed kunne tusenårsskiftet feires i tre etapper, først i Russland, så i Finland og til slutt Norge.
Som pensjonist fikk du mer tid til din store hobby, å lage kopper og skåler og andre gjenstander i tre. Mange ganger når jeg i mitt arbeid i skogen fant ri-kuler, leverte jeg emnene til deg. Du var en sjøllært trekunstner, og laget de fineste kvalitetsprodukter. Mange har ting som du har laget. Det er ikke mange uker siden du sist deltok på en salgsmesse i Kirkenes.
For oss i Pasvik var du ikke bare kjent for ditt store engasjement for bygda. Du var også den man kunne ringe til når man trengte hjelp til noe. Da stilte du opp, og hadde med deg det som trengtes for å finne og reparere feil. Det var noe vi satte spesielt stor pris på i den tid vi drifta campingplassen vår.
En ekte pasvikdøl er nå gått bort. Tankene går til de etterlatte. Hvil i fred, Thorvald.
Svend Randa
