Finske unntak blir verdsatt av Det kongelige utenriksdepartement (UD), mens norske unntak ikke lar seg gjennomføre. Slik er regjeringas politikk i praksis – like før Nordområdemeldinga legges fram.
Fungerende ordfører Pål K. Gabrielsen i Sør-Varanger vil at det skal være mulig for oss som bor i norske og finske grensekommuner å besøke hverandre – også i «røde» perioder. Gabrielsen sendte omtrent likelydende brev til både den finske og den norske regjeringa om å unnta befolkninga i grensekommunene fra karantenereglene. Svaret fra statsminister Sanna Marin kom i form av endringer i det finske regelverket. Det vil si at de som bor i norske grensekommuner kan reise til nabokommunene i Finland når smittetallene i Norge overskrider 20 personer per 100.000 innbyggere.
Faderlige formaninger
Erna Solberg pekte ut statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet til å svare på vegne av den norske regjeringa. Derfra var svaret nei.
Brevet som bærer Halvorsens signatur er et postgymnasialt skriftstykke, fylt med faderlige formaninger om at Sør-Varanger kommune må forstå at «tilliten til myndighetenes håndtering og smitteverntiltakene best ivaretas gjennom å opprettholde en konsekvent og gjenkjennelig linje.» Det eneste som mangler i dette avsnittet er et «helledussen, forstår dere ikke det en gang?»
I tillegg skriver Halvorsen at «likebehandling mellom landene er et viktig prinsipp og en bærebjelke i det nordiske samarbeidet.» Det er vel like mye et argument for å tillate karantenefri trafikk mellom norske og finske grensekommuner, som det er et motargument. Den norske linja fører i praksis til forskjellsbehandling over landegrensene.
Ingen ber om mer smitte
Kronargumentet fra Det kongelig norske utenriksdepartements kontorer på Viktoria Terrasse er at et unntak for grensekommuner i Finland også vil «måtte åpne for å vurdere kommuner i andre land der det er høye smittetall og varierende utbredelse.»
Er det noen som har bedt om det? Ordførervikar Gabrielsen begrunner ønsket om fri ferdsel mellom norske og finske grensekommuner med at det er lave smittetall på begge sider av grensa. Han er fullt innforstått med at det må innføres karantene den dagen smittetallene i de finske grensekommunene overstiger grensa på 20 smittetilfeller per 100.000 innbyggere.
Regjeringa velger altså ei streng tilnærming med høg pekefingerføring i stedet for å ta kontakt med de norske grensekommunene for å drøfte om – og eventuelt hvordan – dette kan gjennomføres i praksis.
Stort areal, få mennesker
Det er tre finske kommuner som grenser mot Norge, Enare, Utsjoki og Enontekiö. Til sammen er de på 31.000 kvadratkilometer. Det tilsvarer arealet til fylkene Viken, Oslo og halve Rogaland, og det samla folketallet er på vel 10.000 innbyggere. I praksis er innbyggerne isolert så lenge de holder seg hjemme.
Den offisielle finske statistikken tar ikke med kommuner som har mindre enn fem registrerte tilfeller sia koronautbruddet kom i vinter. Derfor er ikke Enare og Enontkiö med på lista. I Utsjoki er det registrert seks tilfeller, et tall som har stått stille i flere uker. Kommunene har et helsevesen med høg standard, og det er godt samarbeid på tvers av den norsk-finske grensa.
En kjøretur fra Kirkenes til Tromsø er 85 kilometer kortere via Finland i forhold til å kjøre gjennom Norge, og man sparer 50 kilometer mellom Kirkenes og Karasjok. I tillegg er det mindre værhardt i Finland enn i Norge, og dermed redusert fare for stengte veger. Mange i de norske grensekommunene har nærbutikken sin i Finland. Det ser ut til at UD og Halvorsen har glømt at livet er praktisk, ikke prinsipielt.
Nordområdemelding og kompetanseoppbygging
Regjeringa har altså ikke tatt seg umaken med å spørre Gabrielsen (eller andre) om hvilken tilrettelegging som trengs for å få til samme praksis som det finlenderne allerede har satt i verk. Brevet som åpner med å at regjeringa er «kjent med og verdsetter de unntaksbestemmelsene Finland har besluttet» konkluderer altså med at «norske myndigheter vil dessverre ikke kunne etterkomme ønsket om å unnta grensekommunene i Finland fra de generelle karantenereglene.» Stort flere ord kan man ikke bruke på å si «vi bryr oss ikke».
Fredag kommer den nye Nordområdemeldinga fra Solberg-regjeringa. En gang i tida hadde vi ei regjering som innførte et populært unntak fra de generelle norske bestemmelsene – grenseboerbeviset. Med det kan nordmenn og russere som bor nært grensa reise mellom Norge og Russland uten visum.
I den nordiske passunionen er det altså vanskelig for dagens trepartiregjering å få til praktiske løsninger – av prinsipielle årsaker. Pussig nok berges regjeringa av gongongen denne gangen. Grensa mot Finland åpnes igjen bare noen timer etter at Nordområdemeldinga blir presentert, fordi tallet på smittede i Lappland er redusert med én -1- person.
Under arbeidet med Nordområdemeldinga har ulike ministre arrangert dialogmøter i nordnorske byer for å få innspill i arbeidet. Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide skal presentere meldinga i Alta.
Fra regjeringas side har det vært gjentatt at kompetanseoppbygging er en viktig oppgave, og vi må regne med at det blir trukket fram under presentasjonen. De har helt rett. Det er behov for kompetanseoppbygging i nordområdene. Samtidig er det minst like stort behov for kompetanseoppbygging om nordområdene i regjeringskvartalet.
