I Tromsø fikk passasjerer gå i land fra en båt med sannsynlig utbrudd av koronasmitte. I Kirkenes får ikke ni russiske fiskere og sjøfolk gå på butikken etter to måneders opphold i byen. Norge er kontrastenes land.
Rederiet som eier hurtigruteskipet «Roald Amundsen», har fått på pukkelen for håndteringa av koronasmitten om bord i fartøyet. Fornektelsene har blitt fulgt opp av innrømmelser på løpende bånd, og det ser ut til at rederiet har praktisert et slags «føre snar-prinsipp». Her var det om å gjøre å kutte svinger for å komme i gang med cruisetrafikken.
Flere syndebukker?
Hurtigruterederiets håndtering har blitt møtt med massiv kritikk, og en god dramaturg finner sikkert grunnlag for å lage såpeopera av dette. Tittelen kan kanskje bli «Fra galt til verre – og enda verre». Det ligger an til mange episoder.
De fleste av oss er lekfolk og bør være tilbakeholdne med å opptre som smitteverneksperter. Likevel går jeg ut fra at håndtering av skip med mulig smitte om bord, er grunnleggende pensum i smittevernfaget. Vi lærte allerede på barneskolen at svartedauden kom til Norge med båt. Derfor er det på sin plass å stille (ubehagelige) spørsmål til flere aktører enn Hurtigruten. Her er noe av det man kan spørre om:
Hvorfor inntok ikke Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet ei mer aktiv rolle når de var kjent med at det var et cruiseskip på veg til Tromsø med mulig covid-19-smitte om bord? Hvorfor var ikke Tromsø kommune mer aktiv før ankomsten til skipet? Hvorfor var det bare to unge leger i Hadsel kommune som yppa seg mot overmakta som Hurtigruten viste seg å ha?
Og sist – men ikke minst; hvorfor i all verden ga Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) etter for rederiets ønske om at syke besetningsmedlemmer skulle hentes med drosje og ikke med sykebil? Til Nordlys sier UNN-direktøren at det var fordi Hurtigruten ønska det slik.
Hva er i så fall oppgaven til sykehuset i slike tilfeller? Sikre befolkninga mot mulig smitte eller imøtekomme rederiets frykt for dårlig omdømme?
Hurtigruten er ikke en del av det norske forvaltningsapparatet. Derfor er det ingen grunn til at kommuneoverleger, FHI, Helsedirektoratet eller UNN skal legge mer vekt på rederiets synspunkter enn hvem som helst andres ønsker. Det er mulig at helsetoppene forbytta latekshanskene med silkehansker, men det er ikke betryggende at slikt skjer i vanvare.
Anna virkelighet
I Kirkenes er virkeligheta ei anna. Her nektes ni russiske fiskere og sjøfolk landlov, til tross for at de har vært i Norge i mer enn to måneder. Landlovsnekten begrunnes med smittefare, men mannskapene er smittefrie. Helsedirektoratet sier det ikke er smittevernfaglige grunner til å holde dem i karantene i mer enn ti dager, men Sør-Varanger kommune og Finnmark politidistrikt holder fast på landlovsnekten.
Kimek og Henriksen Shipping mener det er en enkel sak å holde rede på hvilke mannskaper som skal være i karantene fordi de nettopp har kommet, og de sjøfolkene som har vært her i mer enn ti dager. Bedriftene når ikke fram med argumentene sine, og det blir nok ikke lettere etter hendelsene i Tromsø.
I Kirkenes har føre var-prinsippet materialisert seg i en landlovsnekt som går langt utover smittevernrådene fra de sentrale helsemyndighetene. I tillegg har jusprofessor Jon Petter Rui ved UiT Norges arktiske universitet sådd tvil om lovligheten av tiltaket.
Politiet i Finnmark har sagt at landlovsnekten skal vurderes på nytt denne uka, men i skrivende stund er det ikke kommet meldinger om mulige endringer.
Norsk, men ikke norsk nok
«Roald Amundsen» fikk klappe til kai og sette ut landgangen dagen etter at Troms politidistrikt hadde gjeninnført total landlovsnekt for sjøfolk på fartøy som ikke er registrert i EØS-land. Store deler av mannskapet på hurtigruteskipet er fra Filipinene, men fartøyet er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Dermed er båten så mye norsk at landlovsnekten ikke gjaldt det filippinske mannskapet, men ikke tilstrekkelig norsk til at rederiet må ta inn permitterte norske sjøfolk. Hurtigruten har nok jussen på sin side – får vi tro inntil alle granskningsrapporter ligger på bordet.
Hva ville skjedd om det var en tråler – norsk, russisk eller kanskje portugisisk – som kom til kai med mistanke om koronasmitte om bord? Ville UNN tillatt at syke besetningsmedlemmer ble sendt med drosje til sykehuset, eller ville det blitt rekvirert sykebil? Hadde de lokale helsemyndighetene sittet passivt og sett på at andre om bord ble sendt til flyplassen for å reise hjem?
Flere helsetopper har sagt at smitteverntiltakene kan virke ulogiske for folk flest. Det er mulig, men de siste dagene har vi sett en logikk som ikke er bra. På sikt svekker det tilliten til flere enn et hurtigruterederi med skurr på mange av navigasjonssystemene sine.
