• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst
SVA logo

Sør-Varanger Avis

  • Nyheter
  • Meninger
  • E-avis
Meny
  • Nyheter
    • Næringsliv
    • Politikk
    • Rettsvesen
    • Rundturen
    • Samferdsel
  • Kultur
  • Sport
  • Meninger
    • Leserinnlegg
    • Kommentar
    • Leder
    • Minneord
  • Magasin
  • E-avis
Logg inn
  • Tips oss
  • Bestill abonnement
  • Min side
  • Glemt passord
  • Kontakt oss
  • Kundesenter
  • Redaksjonelle tjenester
Kultur
4 minutter lesetid

Dagen dronningene svermet

I løpet av et døgn midt i juni legger dronningemner fra maurtuene ut i verden for å etablere nye kolonier.
Rolf Randa
JOURNALIST - 920 84 430
Publisert: 27 juni, 2020 17:00
Oppdatert: 27 juni, 2020 18:27

En varm junidag er lufta plutselig full av store vingemaur. Fra alle tuer flyr de ut for å sverme med hverandre, og for de fleste, møte en snarlig død.

Hvordan det hele synkroniseres vites ikke. Men en dag finner de bevingede hanner og hunner ut at nå er tiden moden for å vandre opp til toppen av maurtua, og slå ut de fire vingene. Store er de, flere ganger større enn de vanlige maurene man ser vandre ved maurtua.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Noen dronninger slo ut med vingene igjen og startet mot et bedre sted. Foto: Rolf Randa

Vingemaurene flyr de opp i det varme solskinnet, og svermer over tretoppene. Her treffer hannene vordende dronninger fra andre maurtuer. De har bare denne ene dagen, eller bare noen timer på seg. For etter paringen er tiden ute for hannene. De har ingen annen funksjon enn å befrukte hunnen før de dør.

Vingemaurene slipper vingene etter bare noen timer og blir så fotgjengere.

For dronningemnene er situasjonen en annen. De går inn for landing, forhåpentligvis på et egnet sted. Mange landet i løpet av noen få formiddagstimer på mitt verandarekkverk. Noen få fant ut at dette var intet bra sted. De slo ut de lange smale vingene igjen, og startet avgårde.

Men enkelte begynte å bukte og vri seg, og bet av sine vinger på rekkverket. Snart flagret løse vinger avgårde i den svake sydlige brisen. Dronningene var blitt fotgjengere. Kanskje var noen så heldige at de fant et egnet sted for å etablere en ny koloni.

Som fotgjenger kommer ikke dronningemnene langt og blir lett ofre for andre insekter eller fugler. Foto: Rolf Randa

Etablering av en ny maurtue er noe som tar tid. De aller færreste dronninger lykkes med det. Først legger de noen få egg, og fôrer opp de første arbeiderne. Mens det pågår er dronningen kanskje uten føde et helt år.

Når de første arbeiderne er sjølgående, og kan begynne å bidra, vil maurtua begynne å vokse. Går det bra blir dronningen etterhvert bare en ubehjelpelig produsent av egg. Kanskje lever hun i tjue år.

De aller aller fleste vordende dronninger møter en snarlig død og blir mat for andre. Foto: Rolf Randa

Men hvert år i juni, når det er passe varmt, passe fuktig og lite vind svermer nye dronningemner opp av de store maurtuene. Sammen med dem svermer paringsklare hanner, som får en eneste sjanse til å bringe slekten videre.

Tips SVA

E-post: redaksjon@sva.no
Nyhetstips: 909 90 700 (hele døgnet)
Gå til tips-siden

Kontakt oss

Telefon: 78 97 07 00
Adresse: Pasvikveien 1B, 9900 Kirkenes
Redaksjonen: redaksjon@sva.no // Se alle ansatte

Følg oss


Redaktør

Ansvarlig redaktør:
Gunnar Sætra

Kundeservice: Bestill abonnement // Omadressering // Reklamasjon eller klager // Om informasjonskapsler
Annonsér i Sør-Varanger: Bedriftsannonser
Logg inn på: eAvis

Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

SVA © 2021 · Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media - hamarmedia.no