Hvorfor er man i enkelte snevre politiske kretser ikke i stand til å tenke på kommende generasjoner? Hva skal oldebarna våre leve av om 100 år?
SV, Ap og Sp reagerer kraftig på at Equinor ikke går for ilandføring av olje/gass til Nordkapp fra Johan Castberg-feltet, og mener det ville gitt mange arbeidsplasser. Dette er en svært kortsiktig, populistisk og kunnskapsløs retorikk, basert på et foreldet syn på hvor viktig industriarbeidsplasser er for utvikling og bosetting i Nord-Norge.
Ilandføring og utbygging av en olje- og gassterminal vil for det første gjøre det enklere, og mindre kostnadskrevende, å bygge ut flere felt og blokker i Barentshavet. Det er et skritt i helt feil retning, sett ut i fra et klima- og miljøperspektiv.
For det andre er det heller ikke ønskelig med tanke på økte CO2-utslipp, og for det tredje stilles det stadig sterkere internasjonale krav til å la fossile ekvivalenter nær iskanten i nord ligge uberørt.
Stans i utbygging
Brønnene som allerede er i produksjon, er det vanskelig å gjøre noe med. Men allerede iverksatte prosjekt bør nedskaleres og utvinningen trappes gradvis ned.
Det viktigste er at man ikke bygger ut nye felt og fortsetter med prøveboring og leting for å finne nye utvinnbare felt.
Ilandføring av olje og gass vil i tillegg gi få ringvirkninger og skape kortsiktige arbeidsplasser i Finnmark.
Fra andre store fossilprosjekt i Nord-Norge, for eksempel Melkøya/ Goliat-utbyggingen, vet vi at kompetansearbeidsplassene hovedsaklig vil tilfalle arbeidstakere utenfor landsdelen.
Tidsperspektivet er også svært kort. Vi snakker om noen få tiår med olje- og gassutvinning.
Hvorfor er man i enkelte snevre politiske kretser ikke i stand til å tenke på kommende generasjoner? Hva skal oldebarna våre leve av om 100 år?
Lese seg opp på historie
Tidligere ordfører og leder i Finnmark Arbeiderparti, Kristina Hansen sier regjeringen har forspilt en sjanse til å bygge samfunn i Finnmark.
«Hvis vi ikke kan bygge samfunn på de naturressursene vi har, hva skal vi da bygge samfunn på,», spør hun.
Jeg vil anbefale Kristina Hansen å lese seg opp på Nord-Norges historie i jule- og nyttårshelgen.
Hva har man levd av i Nord-Norge de siste 1000 årene?
Hvilken naturressurs og foredlet eksportartikkel har lagt grunnlaget for bosetting langs den nordnorske kysten i uminnelige tider? Det er i hvertfall ikke foreldet fossil-industri Finnmark og Nord-Norge skal leve av i framtida.
Høsting og foredling
Vi skal leve av fornybare, langsiktige næringer med utgangspunkt i høsting og foredling av de naturressursene vi historisk sett har levd av fra havet, fjordene, fjellet og skogen.
Vi må snu trenden med Nord-Norge som råvareleverandør av naturressursene. Vi må foredle og høste mer småskala ved å beholde fiskekvotene lokalt hos kystflåten, og arbeide for vern av minimum 30 prosent av havområdene Norge forvalter.
Norge bør gå i bresjen for opprettelse av store marine verneområder som innbefatter intakte økosystem i Arktis.
Her bør man forbyr tråling, seismikkskyting, prøveboring, olje- og gassutvinning, militær aktivitet, utslipp fra cruiseskip, samt gruvedrift på havbunnen. (Canada har nylig opprettet et slikt stort marint verneområde ved Ellesmere Island som omfatter fjorder, kyst og islagt hav.)
Et stort internasjonalt, grenseoverskridende, marint vern vil i tillegg ha strategisk geopolitisk betydning.
Sammenhengende vern av Arktis
Målet må være en gang i overskuelig fremtid å kunne få på plass et sammenhengende sirkumpolart vern av Arktis. Dette omfatter havis, åpne havområder, kyst- og fjordarmer, samt høyarktiske landområder med isbreer og tundra.
Hav-og polarnasjonen Norge har finansielle muskler til å gå i bresjen for et slikt sammenhengende verneområde. Det vil skape presedens for andre polarnasjoner, og fremstå som bærekraftig, langsiktig forvaltning av de mest sårbare økosystemene på den nordlige halvkule.
Vi bør starte med å verne vår del av Barentshavet og den utvidede Svalbardsonen, som omfatter alle øyene i arkipelet, samt Bjørnøya og Jan Mayen.
Å argumentere med å gjøre hele Svalbardsonen til internasjonalt verneområde vil gi en mer stabil løsning enn dagens fiskerisone, som innebærer dels omstridt forskjellsbehandling og uavklarte petroleumsrettigheter.
