Norge må oppgi rollen som frontfigur for de tre nasjoner i verden som ikke praktiserer et nasjonalt totalforbud mot dumping av gruveslam i kystnære fjordstrøk.
Dumping av gruveavfall rammer livet i havbunnen i de berørte fjordene (se Norges kystfiskarlags formann Arne Pedersen Nordlys 10. desember d.å.,). Dette fører blant annet til at små partikler og kjemikalier sprer seg til skade for livet i fjorden.
Selv om Norge har et dispensabelt forbud oppfyller ikke de norske dispensasjonene EØS-avtalens krav, se vedlegg XX. Miljø, kapittel V. Avfall. Dette punktet, slik det lyder i sitatet straks nedenfor, ble innlemmet i EØS-avtalen 5. februar 2009. Kravet i vedlegget punkt 29 er ikke stilt til disse «fjorddeponier», se vedlegget der det heter at:
«Det bør treffes tiltak for å sikre at prisen som kreves for disponering av avfall ved deponering fastsettes slik at den dekker samtlige kostnader knyttet til etablering og drift av fyllplassen. Og herunder om mulig den finansielle garanti eller tilsvarende sikkerhet som den driftsansvarlige må framlegge, samt anslåtte kostnader ved avslutning av fyllplassen, herunder nødvendig etterdrift».
Utgiftene med fjerning av gruveslam «deponert» (det er deponi og ikke dumping det snakkes om fra regjeringshold) i fjordbunn er ikke medregnet i de kalkyler som viser kostnadene ved «fjorddeponi» framfor landdeponi.
Det er heller ikke innkalkulert kompensasjon til fiskere som får ødelagt sine tradisjonelle fiskeplasser (mer kommer om dette i en senere artikkel).
Det er ikke kun i NAV-saken at Norge bryter EØS-avtalen. Undertegnede forventer at departementet etterlever avtalen og straks får etablert dette regelverk.
Det bør opplyses til de gruveselskap som har fått godkjent dumping i norske fjorder (Repparfjorden og Førdefjorden), at selskapene må påregne at slike kostnader vil komme til å bli belastet dem.
