LEDER: Sør-Varanger Avis
Det offentlige helsevesenet er en av grunnpilarene i vårt velferdssamfunn. Det er bygd opp gjennom generasjoner, og har underveis vært organisert på mange forskjellige måter.
I dag er den delen som ikke kommunene har ansvaret for, organisert i fire regionale helseforetak under Helse- og omsorgsdepartementet. For vår del er dette Helse Nord RHF, som igjen har Finnmarkssykehuset HF under seg, med Klinikk Hammerfest og Klinikk Kirkenes som våre sykehus.
Klinikkene er stedet pasientene møter helsevesenet og de mange tusen arbeiderne som skal hjelpe dem gjennom de lidelser som måtte plage dem. Forhåpentligvis tilbake til en normal hverdag.
Helsevesenets ansatte er soldatene som hver dag kjemper krigen mot sykdommer og ulykker som rammer oss. Disse soldatene er på mange måter organisert på samme måte som forsvarets soldater, i et hierarki med en general på toppen.
Når Norges forsvar sender sine soldater i krigen, er de i dag godt utstyrt. De har nok av mat, våpen og ammunisjon. De får understøttelse av fly og skip, og har effektiv organisering av stridsledelse og samband. Generalen og hans ledere nedover i linjen er gjerne ute ved fronten, motiverer og ser til at soldatene har det de trenger.
De hærledere som ikke har klart å gi sine soldater det de trenger for å drive krigen, har gjentatte ganger gjennom historien sett at det stopper opp. Krigen tapes, eller soldatene snur seg mot ledelsen.
Helsevesenet i Norge står i dag i en umulig spagat. General Høie på toppen prøver utad å gi uttrykk for at alt går bra, men soldatene som skal kjempe striden mot sykdommene, får ikke de ressurser de trenger for å opprettholde innsatsen. De er ikke mange nok. De har ikke de fasiliteter de trenger, og blir fortalt at skal det bli penger til bedre fasiliteter må de foreta færre operasjoner. Heller ikke får de flystøtte når de trenger.
I hierarkiet i linjen under Høie sitter styreledere og styremedlemmer, direktører og klinikksjefer som vet at tar de til motmæle, blir de skiftet ut. I det virkelige forsvaret i Norge har generalene vært soldater, og vet hva som skal til for å opprettholde innsatsen. I Norges helseforetak er det ikke slik.
Der har frontsoldatene best kompetanse om krigen de kjemper. Derfor må alle i linjen oppover ta ansvar når sykepleiere og leger nå gjør anskrik om at fronten rakner.
