Til våren skal klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) legge fram en ny forvaltningsplan for Barentshavet. Men allerede nå brygger det opp til strid mellom regjeringspartiene Venstre og Frp.

Lørdag vedtok Venstres landsstyre en uttalelse om at olje må bli liggende i bakken og at det skal gis varig vern til Barentshavet mot oljeboring. I tillegg vil partiet legge grensen for iskanten lenger sør.

Venstre-leder Trine Skei Grande tok selv opp temaet i sin tale til partiets landskonferanse i helgen.

– Iskanten må flyttes sørover. Det blir en av våre viktigste kamper denne våren. Det er en kamp Venstre må vinne, sa Grande.

– Utdatert

Søndag ga Frps landsstyre svar på tiltale og vedtok sin egen resolusjon om iskanten. Der heter det kort og godt at «iskanten bør defineres som det området der iskantsonen til enhver tid er».

– Dagens definisjon er utdatert og en politisk bestemt strek på kartet, sier forslagsstiller Terje Halleland, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Definisjonen av iskanten er forstått som grensen for områder med mer enn 30 prosent sannsynlighet for sjøis i april måned. Iskanten har stor biologisk betydning, ikke minst fordi det foregår en intens produksjon av planteplankton der. Dyreplankton, fisk, sjøpattedyr og sjøfugl utnytter dette og samles rundt iskanten.

Oljekrangel

Frp vil også at den operasjonelle begrensningen for oljeselskaper som driver med leteboring i Barentshavet, ikke skal være større enn 50 kilometer fra den faktiske, observerte iskanten.

– De neste årene kan Barentshavet spille en viktig rolle for norsk økonomi, heter det i resolusjonen, der det vises til anslag fra Oljedirektoratet om at to tredeler av uoppdagede oljeressurser på norsk sokkel ligger i Barentshavet.

Venstre vil på sin side ha slutt på mer leteboring.

– En viktig del av Norges klimapolitikk må være en radikal omlegging av oljepolitikken vår. Det må bli slutt på den tida der vi leter etter mer olje, mener Grande.

Frps Terje Søviknes har karakterisert utspillet som «ren symbolpolitikk».

Tidligere i år kranglet de to partiene så fillene føk om bompenger.

Langvarig strid

Kjernen i striden om iskanten er at en ny grense vil kunne åpne nye områder for oljevirksomhet.

Også i Solberg-regjeringens første periode var det heftig strid om iskanten. I 2015 ville Høyre/Frp-regjeringen ha en ny og oppdatert definisjon av hvor iskanten går, men en samlet opposisjon på Stortinget satte foten ned.

Den gang hevdet blant andre Natur og Ungdom at regjeringen verken hadde lyttet til Norsk Polarinstitutt sine tilrådninger eller tidligere data for hvordan isutbredelsen i Barentshavet skulle defineres.

– Streng grense

I 2017 slo energi- og miljøkomiteen, som den gang var ledet av Ola Elvestuen, fast at «en eventuell ny definisjon av iskanten skal skje med utgangspunkt i en helhetlig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten».

Nå er han selv ansvarlig for å legge fram en slik plan. Allerede i august i år varslet Elvestuen at han vil sette en «tydelig og streng grense for oljeaktivitet mot nord».