Det var i letingen langs Banebekken i øvre del av Jarfjordfjellet for omtrent tre uker siden, at Eivind Kosnes og kompani kom over et av de mer makabre funnene fra krigen.
Man vet fra før av at krigsfanger ble brukt til arbeid og henrettet av tyskerne i byggingen av veier og bygg. Nå har Kosnes og Johan Brage Siira funnet gravene til 76 slike henrettede krigsslaver langs Tårnveien, en av disse fangebygde veiene i Sør-Varanger.
Den største av gravene er en massegrav som er fire meter lang og tretten meter bred. I tillegg er det tre graver på to ganger to meter.

– Alle gravene var omtrent 120 centimeter dype da de ble tømt for 76 døde av Krigsgravtjenesten i 1949. De mindre gravene var nok til de fangene som grov igjen den største massegraven, forteller Kosnes.

Gjenoppdagelse

Dette er ikke de første gravene som er funnet i Sør-Varanger. Ifølge Kosnes er det flere andre åpne massegraver og enkeltgraver rundt om i kommunen: Da Krigsgravtjenesten hentet ut likene i årene etter krigen, grov de ikke igjen gravene.
Men det gjør ikke gjenfunnet av gravene mindre historisk viktig. For det er mange historiske bevis som ligger igjen i gravene. Det er for eksempel i form av fangebrikkene som ligger igjen, og kulene som ble brukt til å skyte fangene.

– Fangebrikkene ble brukket i to da fangene døde. Den ene delen ble sendt til arkivering i Tyskland, der de har godt dokumentert hvor mange og hvilke fanger de hadde og hvor mange som ble henrettet, forteller Kosnes.

Den andre delen av brikken ble puttet i munnen på de døde, for å kunne identifisere liket. Kosnes mener både brikker og kuler har falt ut da Krigsgravtjenesten hentet likene.

Bevare brikkene

Kosnes vil ikke si nøyaktig hvor denne massegraven ligger, siden de ikke er ferdig med å utforske området. Det kan fremdeles ligge flere fangebrikker og annet igjen, og historikeren ønsker å sørge for at de ikke kommer på avveie.
Øp
– Det er trist om fangebrikkene havner ute på det private markedet i stedet for i offentlig eie. De brikkene vi finner sendes sannsynligvis til Falstadsenteret, som vanligvis får slikt. Men vi håper de kan stilles ut på museum her i stedet, sier han.

Nyfunnet leir

Aller nyligst, for omtrent en uke siden, ble det også funnet rester av en fangeleir som ikke hadde vært registrert ennå i nyere tid. Denne leiren finner man 22-23 kilometer opp langs Banebekken, også det langs Tårnveien. Det er en av godt over 70 fangeleirer som ble oppført rundt om i Sør-Varanger.

– Sør-Varanger har en spesiell situasjon med mengden leire som ble oppført, sier Siira. Leirene ble oppført langs veiene etter hvert som veiene ble bygd. Dette var for at fangene ikke skulle måtte gå flere kilometer for å fortsette veibyggingen. Fangene som lå i massegraven skal ha vært blant disse veiarbeiderne, som ble flyttet fra leir til leir i harde kår.

– Tårnveien ble bygd fra to sider, på norsk og på finsk side, så møttes de på midten. Noen av fangene som ligger i massegraven kom fra finsk side: En av brikkene vi fant er fra en russisk fange som var i fangeleiren Stalag 309 i Finland, forteller Kosnes.

Tårnveien kalles gjerne Ishavsveien, men Kosnes mener det er feil.

Fortsetter arbeidet

Arbeidet fortsetter også med å lete etter nye leirer. Der har de fått en hel del hjelp. Noen av funnene i sommer var takket være folk som selv hadde sittet i fangeleir, og som viste Eivind Kosnes og kompani hvor de var. De har også funnet leirer basert på rapporter fra Krigsgravtjenesten.

– Vi er stor takk skyldig til lokalbefolkningen, sier Johan Brage Siira.

Både massegravene og restene etter fangeleirene skal være ganske lett å kjenne igjen når man går ute i naturen. Gravene er symmetriske groper, der det gjerne har formet seg dammer, siden de som nevnt ikke ble gravd igjen av Krigsgravtjenesten. Der fangeleirene har stått finner man gjerne

Slapp fangeleir-bok

Eivind Kosnes og Johan Brage Siira har samarbeidet om å få kartlagt fangeleirer og graver fra krigen i snart et år, etter å før ha arbeidet hver for seg.
Nå er også de foreløpige resultatene av kartleggingen tilgjengelig i bokform. Boka «Sør-Varanger - Fangeleirer, andre typer leirer og fengsel i tiden 1940-1944» er sluppet ut til museet og biblioteket i Kirkenes. Nye utgaver vil komme etter hvert, da arbeidet ikke er over ennå.
Kartleggingen er på oppgave fra Narviksenteret, som vil legge ut informasjonen på internett i forbindelse med 70-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark. Det er også sendt en bok dit.

– Dette er noe som var kjent i 1949, da Krigsgravtjenesten gikk ut til graver rundt om i landet. Men så har det gått i glemmeboka, sier Siira.