Utflytta finnmarkinger, som plukka bær i sitt gamle hjemfylke, hadde ikke rett til det. Da måtte man nemlig være bosatt i Finnmark. Utlendinger måtte selvsagt holde seg unna bærmarka.
Etter at Fefo ble etablert er det kommet inn en vesentlig endring i regelverket.
På hjemmesidene til Finnmarkseiendommen står det nemlig i klartekst at alle kan plukke på fefogrunn, som utgjør 96 prosent av all grunn i Finnmark.
Utakt
At det strides om retten til å plukke bær er ikke underlig når en leser en pressemelding fra Miljøverndepartementet i forbindelse med at reglene for multeplukking forble uendret i 2011i Friluftsloven. Dette satt opp mot Fefos åpning for at alle kan plukke i Finnmark.
«Multeplukking er ofte mest aktuelt i de tre nordligste fylkene, som har egne regler for multeplukking på multebærland. For størstedelen av Finnmark gjelder særlige regler etter Finnmarksloven. På Finnmarkseiendommens grunn er retten til å plukke multer som hovedregel forbeholdt de som er bosatt i fylket.»
I Finnmarksloven kan en lese dette:
« Finnmarkseiendommen kan fastsette nærmere bestemmelser for utnyttelse av fornybare ressurser som nevnt i § 22 bokstav a til f og § 23 bokstav a til e. (Som omfatter blant annet bærplukking). Finnmarkseiendommen kan fastsette at utnyttelse krever tillatelse. Det kan settes vilkår i tillatelsene.»
Såvidt vites er det foreløpig ikke satt vilkår om at multeplukking skal begrenses, og i Friluftsloven er det ikke skille mellom nordmenn og utlendinger.