• ETTERRETNING: Norge bruker spionskipet MS Marjata til å holde følge med hva som skjer på russisk side av grensa i nord.

    Foto: Yngve Grønvik

For andre året på rad mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at etterretning fra fremmede stater – særlig fra Russland og Kina – utgjør de største truslene mot norske interesser.

– Vi vurderer at fremmed staters rekruttering av kilder og agenter, påvirkning og kartlegging av virksomheter og kritiske infrastruktur, samt nettverksoperasjoner vil utgjøre de mest alvorlige utfordringene i 2018, uttalte PST-sjef Benedicte Bjørnland under fremleggelsen av PSTs åpne trusselvurdering i Oslo tirsdag.

PST-sjefen er opptatt av at nordmenn – både enkeltpersoner tilknyttet virksomhet som utenlandsk etterretning kan være interessert i – og bedrifter, organisasjoner og etatsansatte må bli langt mer bevisst på at spionasje skjer. I årets trusselvurdering går derfor PST nøyere inn på metodene som etterretningstjenestene benytter seg av.

-Folkeopplysning

– Vi tenker dette er folkeopplysning til virksomheter og etater som sitter på grunnleggende interesser, og at det er bevisstgjørende. Vi håper det gjør at folk kan gjenkjenne ulovlig etterretningsvirksomhet når man ser det, sier Bjørnland.

I rapporten ber PST for eksempel ansatte i utsatte bedrifter om å være på vakt dersom en kollega, kontakt eller bekjent etterspør sensitiv informasjon som ikke er en naturlig del av vedkommendes arbeidsportefølje.

Ifølge PST-rapporten bedriver utenlandsk etterretning en omfattende rekognosering av personer de tror kan sitte på interessant informasjon, for så å kontakte dem på en åpen arena, som for eksempel under en konferanse.

Fra vennskap til gjeld

Det kan typisk begynne med en vennskapelig kontakt, før etterretningsoffiseren senere vil forsøke å få sitt objekt til å stå i takknemlighetsgjeld til vedkommende, som igjen kan utnyttes videre, beskrives det i rapporten.

Særlig er nordmenn på reise i land uten sikkerhetspolitisk samarbeid med Norge – som Russland – utsatt, advarer PST, som ber personer tilknyttet sensitiv virksomhet om å ta forholdsregler og vurdere egne sikkerhetstiltak før slike reiser.

PST ber også forskere, politikere og journalister å være oppmerksom på at utenlandske interesser kan forsøke å påvirke eller svekke det norske demokratiet og påvirke utfallet av politiske prosesser.

5000 cyberangrep

I fjor gikk alarmen om mulige dataangrep mot norske interesser 20.000 ganger hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet. 5.000 av dem utgjorde en reell trussel.

I operasjonssentralen til NorCERT i Oslo går alarmen flere ganger i timen året rundt. Der overvåkes datastrømmen inn til Norge, og direkte inn i en rekke bedrifter og sårbare organisasjoner. I et sensornettverk kan NSM måle angrep eller forsøk på innbrudd hos bedrifter som forvalter eller eier kritisk informasjon eller kunnskap i Norge. 

I fjor avslørte sensorene i systemet 20.000 mistenkelige datastrømmer. Etter sjekk var det 5.000 varsler som ble fulgt opp som en ekte trussel.

– I gamle dager var det dyrt og risikabelt å drive spionasje for å stjele tekniske hemmeligheter eller informasjon. I dag kan man jo sitte uforstyrret og uhemmet prøve og prøve. Får de det til én gang, så har de lykkes, sier leder Hans Christian Pretorius for cybersikkerhet i Nasjonal sikkerhetsmyndighet  til NTB.

Kina og Russland

De siste årene har PST og E-tjenesten fortalt om økende trykk fra Russland mot norske nettverk. Også Kina er framhevet for et spesielt høyt nivå på sin etterretningsvirksomhet mot Norge. Mens man har forventet at Russland ville stå for sabotasje og skjult påvirkning, ville Kina utgjøre en større trussel når det gjaldt industrispionasje.

Det er særlig innfor områdene fornybar energi og grønn teknologi, bedre industriell produksjonskvalitet, innenfor utvikling av medisiner og rombaserte systemer, at E-tjenesten har spådd høy grad av spionasje.

Terrortrusselen mindre

PST har de siste årene tonet ned trusselen fra det ekstreme islamistiske miljøet i Norge, men sier denne gruppen fortsatt utgjør den største terrortrusselen mot Norge. PST vurderer det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i 2018.

På grunn av sikkerhetssituasjonen i Syria har ikke PST oppdaterte tall over antall norske fremmedkrigere siden 2015, men antar det fremdeles er i underkant av 40 personer fra Norge som har deltatt i borgerkrigen.

– Sikker etterretning fra bakken i krigsteateret er vanskelig å få, derfor opererer vi fortsatt med dette tallet, men antakelig er en del av disse døde. Men vi kan ikke bekrefte det før vi er sikre, uttalte Bjørnland under trusselvurderingen denne uka.

Høyreekstreme i vekst

Selv om PST registrerer økt aktivitet i høyreekstreme miljøer vurderes det som lite trolig at det vil komme noe organisert terrorangrep fra denne kanten. Miljøet omtales som å være i en oppbyggingsfase.

Samtidig framheves gruppa Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) som tydeligere og med bedre organisering enn tidligere. Justisminister Sylvi Listhaug (Frp) advarer sterkt mot gruppen.

– DNM er en nazistisk organisasjon som benekter holocaust, står for jødehat og har Hitler som forbilde. De har holdninger til personer med en annen religiøs bakgrunn og hudfarge som er helt uakseptable i Norge i dag. Vi må jobbe ufortrødent for å hindre at denne gruppen får fotfeste i Norge, sa Listhaug.